Dikterdrøm

Dikterdrøm

Sov nå, Taktér, lille venn,
så du kan stå opp igjen
Morgendagen kommer snart,
du skal dikte mye rart!
Til drømmeland blir Bamse med,
for Dik, han er en reglesmed
– og Bamse reglesvenn!

Så, så, Taktér, ikke gråt
Din dags seilas ble kald og våt,
men du bestod din prøve!
Du kjempet som en løve
hevet over all lyrikk –
til slutt, med dikterknep du fikk
fortøyd din dikterbåt!

Hvil deg, Taktér, tørk ditt krutt
Din dikterstrid er ikke slutt
Selv i søvne, på sitt rom
skyter Dik’en skrivebom!
Som rediktør og diktermann,
Dik er best i drømmeland
– en poesinaputt!

Sov nå, Taktér, drøm så søtt
Drømmen, den står alt på gløtt
Bamse dekker dikterbord
med vin og sang – og der er mor!
Hun sier: «Dik, han er så flink!»
– så byr din far deg på en drink
Nå blir Dik litt trøtt

Alt er varmt og bløtt

(Gjentas til jeg sovner)

. . .

Ⓒ 2006 Dik Taktér

breaking bad bear drawing
Illustrasjon: Nero, DeviantArt

En pragtfugl jagtfugl

atenesugle iii gull

EN PRAGTFUGL JAGTFUGL

Fuglefanden kjent som ugle,
er helt klart, blant alle fugle,
holdt for en som er en pragtfuld,
farlig og besluttsom jagtfugl,
lynrask og med-kloens-magt-fugl
– langt i fra en treg, forsagt fugl!

Fuglefanden skriker stygt nu,
intet lite dyr er trygt nu …
Før en markmus rekker snu seg,
er den ikke lenger mus – nei,
den er død og gjennemkloet
mat på vei til ugleboet!

uglesketsj

Slik, for uglen, går nu dagan,
skrik og byks – og mat i magan.
Stiller oss i stram givakt, fugl!
Mer-har-aldrig-av-fugl-smagt-fugl!
Men så er der endog mere;
uglefugle er blant flere,

herunder beregnet ravne,
dem som aldrig kjente savnet
av mer syn og dypsind, dere:
Uglens visdom var i gavnet
engang fasit for Atene!

Nu den flyver kun alene.

. . .

Ⓒ 2018 Dik Taktér

På havet blir alle hunder blå

I'm Looking For Someone Like Me (2001)

George Rodrigue: Blue Dog –
I’m Looking For Someone Like Me (2001)

 

På havet blir alle hunder blå. Tittelen har levd og sparket i hodet en god stund som one-liner; også illustrasjon ble funnet og øremerket allerede for flere år siden, men noen ytterligere oppdikting og nedskriving i sakens anledning har dette ikke medført før akkurat her og nå. Men plutselig måtte visst tittelen bare brukes til noe, for disse to versene kom på impuls og et voldsomt rush i skrivende stund på én-to-tre – bortimot klart, ferdig, en halvtimes finpuss, – diktet settes og publiseres omgående uten mere om og men.

Det må jo nødvendigvis ha blitt jobbet litt med det i en mørk krok her inne på forhånd uten at jeg har merket mye til det, men forløsningen gikk sjeldent fort. Hadde det bare vært så greit å dikte bestandig. Og temmelig blå var den kjøteren også, hvor enn den kom fra.

 

PÅ HAVET BLIR ALLE HUNDER BLÅ

av hav er du kommet
til hav skal du bli

men av hav skal du atter
mang en gang

før den tid

kave kroppen opp på knatten
i siste liten

som ei halvdrukna fillebikkje
med skam til pass

og hjemløs lengsel

for på havet blir alle hunder blå

              ~ ¤ ~

fra stjerner er du kommet
til stjerner skal du bli

og mot stjerner skal du atter
i mang en sang

før den tid

strekke drømmen ut i natten
den siste biten

som ei besatt losbikkje
med knust kompass

i tidens fengsel

for på havet blir alle hunder blå

. . .

Ⓒ 2018 Dik Taktér

En Ulv i Gaasehud

Et nattlig, kamuflert oppdrag av største viktighet, slik det ble skildret for noen år siden: formmessig inspirert av det gamle dansk-norske sprog – og med fåglarna vet hvor mange ekte nattetimer tilbragt i forsøket på å få det til å gå knirkefritt opp i rim og rytme, uten kunstig nødprim eller plagsomme syndiktaksfeil som roper konfirmasjons– og brullypssang-oppdikter.

Mine Rødhætter & Graaben, ønsk velkommen til:

  faareklaer II  EN ULV I GAASEHUD

Fuldmaanen kaster Sitt kolde Skin
gjennem Ruten til Lille Rødhætte ind
Ved Byens Utkant, i tyvlaante Fjær,
den samme Nat en Skikkelse gaar
mellem Husernes Skygger: En Graaben er
forkledt nu, det er Han – ikke som Faar,
men en Gaas med Vargesind!

Vinden og Gaasen uler i Nat
Av Jagtlyst er Gaasen ganske besat
Dyret dirrer af Spænning og sætter
Kursen derhen hvor det venter at finde
Blod for Sin Tørst, kan hende derefter
den higer – med Ulvesind – efter Quinde,
den Gaas med Ulveindmat!

Med siklende Kjæft og i Fugleskrud
fanger den Sig en rødhættet Brud
(om Fuglen lykkes med Jagten i Kveld),
for denne Skapning som har Sitt Hjæm
under den graahvide, nuppete Fæld
en nu afdød Fugl en Gang bar, er slæm –
En Ulv i Gaasehud!

I Natens Taake tændes et Baal,
snart høres højlydt Latter og Skraal
Sultne og festglade Mænd med Gevær
har Sig en salig Skarpskyttersvir
Men Rovgaasen sanser hvor Faren er,
og passer Sig vel, saa den ikke blir
en Ulv i Faarikaal!

På Rødhættes Dør snart Gaasen banker
Omkring Hennes Kjød snurrer Gaasens Tanker
Piken aabner Sin Dør og Sin Mund
og sier: – Nei, den var da merkelig rar!
Den rareste Gaasen paa all den Stund,
og naar Jeg ser nøie, saa tror Jeg den har
baade Ulve– og Digterskavanker!

– Du er ikke riktig, var Rødhættes Tak
for Forestillingen. – Find Dig en Krak,
og fortell Mig saa, Min maskerte Hævner:
Hvad tænkte Du paa, naar Du gikk ud
som Ulv i en Gaas der næsten rævner?
Din Gaasekraaslyd ligner ei Ulvetud,
men en Digter i Gaasepelsfrak!

– Eh … nu har Jeg vandret i Taake og Regn,
fra Rediktoratet og helt til Din Egn
i en Gaas … Hun afbrøt Mig: – Kjære,
«Ulv» i Gaasøine er Du da, det!
Og hvad maa Jeg saaledes være?
Den Rødhætte Du skal mæske Dig med –
Din «Gaas» i Hermetegn!

. . .

Ⓒ 2006 Dik Taktér

maskeraden fortsetter - nuria tamarit

Maskeraden fortsetter. Illustrasjon: Nuria Tamarit