Nok en gang ser vi at Jacquelines ansikt er lyssatt kun med rette sidelys (ok, pluss litt frontal/ diagonal vask man nesten ikke er bevisst pga. kontrasten og det faktum at bildet formidles via et fotografi, ikke direkte til øyet i rommet. Det siste er en viktig faktor i all vurdering av scenelys; det ser annerledes ut for øyet som er tilstede i rommet enn det gjør på noe opptak, uansett hva slags kamera og øvrig teknikk man benytter). Og igjen ser vi at sidelysene ikke treffer ytterst på profillinjen; dette deler ansiktet i to med en hard og ganske bred, vertikal skygge fra toppen av hodet, via pannen, ned langs neseryggen og tvers over over munn og hake. Kanskje i Anitras dans i en moderne Peer Gynt … men ikke ellers i klassisk teater.