Fremhevet

diktaktivt

… i våre primtanker: primkok, gjøkegg, alt er her

cropped-atom-2.png

– og du er her nå, din heldiggris
akkurat her og nå, presis

[ e n  d i k t a k t i v  p r o l o g ]

diktaktpilcrow4shortAlt strømmer gjennom deg, og du flyter i alt. Det er ikke riktig som de sier, at øynene er noe vi bruker til å se med. Så voldsom er kakofonien av universets alle samtaler, så blendende alt lyset, og så følsomme er våre kjertler og hele gestalt, at vi må ha våre sanser mellom oss og alt, som filter og ventiler inn mot bevisstheten, slik at vi ikke behøver å se alt, høre alt, smake, lukte og føle alt. For sansene er ikke som åpne vinduer og dører mot verden, de er tynne sprekker som bare med jomfruelig motvilje lar litt og litt sive kontrollert inn så vi ikke brenner opp av verdens mas.

Og kun øynene, de stakkars gelékulene det er merkelig at ikke fler plukker ut av hodet for å studere nærmere, er det som står mellom deg og den massive trykkbølgen av syner og tegn som ellers ville ført ditt sinn ut i havsnød og den sikre drukning; tsunamien av capslockerop og oppmerksomhetssyk spaltehvisken, falske dokumenter, bøker om pinnsvin, haikusamlinger, nordfinsk bannskap og tekniske brukerveiledninger med trykkfeil. Alt som står skrevet i stjernene, såvel som med vann på alle regnvåte vegger, må du lese – alt, fullstendig samtidig og i alle dager – hvis de tar øynene fra deg i morgen.

Men du som er et barn av den gamle vilje, et barn som opplysningstidens nådeløst brennende ørkensol ennå ikke har svidd øynene inn på, og for hvem mine primord og mine diktakters flyktige rimkorn derfor ennå ikke er utsmeltet og inntil det homeopatiske fortynnet i entropium, skal vite dette:

en pilkråke i mengdenAlt strømmer gjennom denne WordPress-innleggsiden, og den tilflyter deg; denne endeløse mentalhygieniske dorullen jeg tørker mine primord av på, før den ark etter ark, diktakt etter diktakt, mates gjennom umil med fiberoppdiktet kabel og gir dine flinke øyne noe å sortere inn.

Og hvis den gamle vilje vil, blir kanskje noen av bytene kokt til prim i deg. Det er i så fall din egen diktakt. Vær velkommen.

 ¶d

Cats and Dogs

Til rediktoratets dyktdiktiske, dislikt-ikke venninne, INK

catanddog 1

CATS AND DOGS

For what it’s worth
they say next week it’ll be
raining
cats and dogs
Cool
That means next week it’ll be
raining
love, finally
Cool
Bring on the flood
Let’s have oceans
Maine Coons and Great Danes
We kinda need those
Less won’t do

. . .

Ⓒ 2020 Dik Taktér

Barnesolidaritet 2020

Vi bedriver med fullt overlegg ikke mye politisk eller annen alvorstung og kjedelig oppdikting og nedskriving her. Men i ektefølt solidaritet med alle barn, finner rediktoratet at nok er nok, og at det nå er helt påkrevet å ytre noen utvetydige ord om et seiglivet og alvorlig samfunnsproblem; en mildt sagt provoserende urettferdighet, som med skam å melde primært går ut over barn, men også enkelte, noe eldre hedersfolk får av og til merke hvordan det kan føles å få sin naturlige tillitsfullhet trampet ned i søla.

¶ rediktoratet kan kan knapt tydelig nok få understreket sin indignasjon og skarpe protest mot en gjennomgripende og fullstendig forkastelig praksis voksensamfunnet kontinuerlig bedriver: En ond og manipulerende, virkelighetstilslørende rigging av språket, for å narre barn opp i stry, og slik bygge opp til uunngåelige skuffelser og påfølgende familiekonflikter. Konflikter som medfører at de voksne nok en gang overkjører barna med maktarrogant insistering på realitetene i ting enhver idiot kan gjenkjenne som det reneste sprøyt, mot bedre vitende, og i siste runde bruker fysisk overmakt og tvangsmidler for å tvinge barna til å underkaste seg galskapen. Mens voksensamfunnet selv manøvrerer seg elegant klar av trøbbel, og slipper å måtte smake noen som helst konsekvenser av sine forbrytelser.
Men én ting er uansett klinkende klart: Barn avslører disse språklige tricksene og blanke løgnene umiddelbart ved første, praktisk mulige anledning. Hvor lenge skal dette få fortsette? Alle vet jo godt hva som er sant. Dette er bare så utrolig nedrig og sjofelt at vi knapt har ord.

Nei, unger. Vi lar oss ikke lure, gjør vi vel? Litt orden må det for kølsvarte være. Fiskekaker er ikke kaker. Fiskeboller er ikke boller. Og ingefærøl er altså ikke øl. Makan.

 

oppskrift fiskekake

Hvor vanskelig kan det være, liksom.

. . .

Ⓒ 2020 Dik Taktér

 

Hypnosekurs – 2. leksjon: Selvhypnose for folk som er bittelittegrann redd for klovner

K U R S U S

klovn I

Illustrasjon: dragoart.com

Reprisene på våre umåtelig populære hypnosekurs fortsetter, og vi er nå kommet til 2. leksjon. Den omhandler teknikker for bearbeiding av traumer knyttet til noe av det aller skumleste som finnes: Klovner.

Er det slik fatt med Dem og klovner, kjære leser, at De bare ved den blotte tanke på disse onde fremtoningene fylles med skrekk og avsky, og vil gjemme Dem under Deres mors skjørt? Eller løpe det beste bena kan bære Dem i sikkerhet, før djevelskapet kommer ett eneste skritt nærmere med den forferdelige klovnenesen og den store, røde munnen sykt glisende midt i det stive, hvite monsteransiktet sitt? Har De blitt lammet i angst og beven av de falske, melankolske øynene klovnen nagler sine ofre med, slik at De ikke kommer av flekken, men bare blir stående hysterisk gråtende mens De klemmer gørra ut av mammas eller pappas lanke?

Nei, nei, selvfølgelig ikke, kjære leser. Ingen er redd for klovner, selvfølgelig ikke! Men bittelittegrann redd, det er De kanskje? For den dumme klovnen? De er ikke noe redd i det hele tatt for den dumme, dumme klovnen, sier De? Mon det.

Uansett: Følg diktakts hypnosekurs, og lær hvorledes De kunne ha taklet et slikt traume, dersom De hadde vært plaget med dette – rent hypotetisk, selvfølgelig.

For å komme problemet til livs, vil det på et tidspunkt bli nødvendig å oppsøke et sirkus eller andre steder der klovner kan påtreffes. Før dette skal vi imidlertid forberede oss grundig mentalt.

La oss med en gang slå fast et grunnleggende faktum når det gjelder klovner: Klovner eksisterer ikke i virkeligheten. Det er bare en mann som har kledd seg ut som klovn! En mann som roper på russisk eller romani (sigøynerspråket) riktignok, og det er jo i seg selv litt skummelt, men en mer eller mindre vanlig, levende mann er det altså. Inne i klovnen. Akkurat slik man på teater, film og fjernsyn kan se skuespillere utkledd som vampyrer, varulver, krokodiller, operasangere og andre fantasiuhyrer, kan man på sirkus oppleve russere og sigøynere utkledd som klovner. Men det er altså bare en rolle de spiller.
Dette er en viktig ting å huske på, og noe man alltid må ha klart for seg i møte med klovner. Denne innsikten alene er selvfølgelig ikke nok til fullstendig å fjerne klovneskrekk – dertil er en klovn dessverre altfor skummel når man plutselig har en like i nærheten – men vissheten om at den ikke finnes på ordentlig, er et av de verktøy vi  har til rådighet, og vi skal i det følgende lære hvordan dette kan anvendes i kombinasjon med selvhypnotiske teknikker.

Les videre

Åndledd

imageedit_3_4305749949

ÅNDLEDD

Virkeligheten,
politisk og økonomisk
graviterer den
stadig mot midtpunktet
på en skala
mellom Storebrors propaganda
og Lillemanns paranoia

Skalaen,
en krøllete linje
en krusedull
hvis troverdighet
og sannsynlighet
minker eksponensielt
fra null
ut mot hver ende

lettlest krusedull

Resten
vet vi ikke mye
sikkert om

Grensesnittet
er bare
glitter og stas
og guddommelig blår
i øya på folk

Ren øyensfryd
og ren kvalme
– et relativt
velment tilbud om
et handlingsrom
for den frie vilje

Ei tynn lefse av
en lettlest-utgave
for enkle sjeler
av biblioteket
i Alexandria
fra Reader’s Digest

Men vi er nå
engang her
og vi øver oss
og armbåndshjertet
sitter alltid på
den venstre handa

. . .

Ⓒ 2019 Dik Taktér


Vedr. glitter og stas og guddommelig blår i øya på folk:

Mer om dette kan man finne HER.

 

Vedr. «Skrivesperre:_»

Det meldes fra relativt informert hold om at utgivelsen av det lenge annonserte syv bind store faglitterære verket «Skrivesperre:_» av diktakts rediktør Dik Taktér nok en gang er utsatt på ubestemt tid av ikke nærmere oppgitte årsaker.

Dette selvfølgelig til dyp skuffelse for utallige andre ikke-skrivende, som nå lenge har håpet at forløsningens time snart ville være her, i form av en avklarende og terapeutisk effektiv avhandling fra eksperthold.

– I kølsvarte, dette her blir det jo aldri noe greie på! skal Taktér ha uttalt i en fortrolig kommentar, i det han krøllet sammen et ubeskrevet A4-ark og kastet det rutinert i søppelkurven utenfor stamkaféen sist onsdag.

Denne informasjonen er foreløpig ubekreftet. Våre tanker går til de nærmeste.

. . .

Som nærobservatør på daglig basis må jeg nesten få nevne at det kanskje ikke er så merkelig at rediktør Taktér ikke klarer å løsne en skrivesperre, all den tid han ikke har forstått hva det faktisk er. Jeg bare nevner det.

–synden

 

Flyktig moro

Etter en rask sjekk på Wikipedia for å se hva det der står om kleskoder for bryllup, har rediktoratet i dag gleden av å videreformidle en usedvanlig smidig og fin formulering.

Vi siterer:

«Bryllupsgjester skal ikke heller bære sorgantrekk, for også ved sorg skal gleden dominere, om enn bare kortvarig, under bryllupet.»

Ja, absolutt. Selv om det for mindre berusede gjester bør synes opplagt at det ved ekteskapsinngåelsen legges til rette for en langvarig sorg eller to, behøver man jo ikke la det ødelegge festen. Hverdagen kommer tidsnok, og vil utvilsomt by på andre og nesten like gode anledninger til å bære sorgantrekket.

kontinental sorgekjole 1901

Chic’e sørgekjoler, Wien ca. 1901

Folk får barn: Reproduktiv ABC for rasjonelle

I forbindelse med at visse i rediktoratets bekjentskapskrets forholdsvis nylig har ligget, unnskyld, lagt seg til avkom for annen gang, og dessuten i utgangspunktet lenge har vært åpne om at de på prinsipiell basis går sin egen og menneskehetens fremtid temmelig pessimistisk i møte, har kritiske, og ikke overraskende, barnløse røster selvfølgelig sjofelt nok forsøkt å konfrontere de nybakte foreldre med det tilsynelatende paradoksale i kombinasjonen av en grunnleggende mangel på fremtidstro, og tross dette faktisk allikevel velge å produsere nye barn, som jo vil måtte leve i denne på forhånd antatt lite hyggelige fremtiden.

Vi føler at vi har et visst relevant erfaringsgrunnlag, og kan med en gang slå fast at dette egentlig, mer enn å være et egentlig paradoks, handler om forventningene, som blir noe urealistiske når man insisterer på å betrakte fenomenet med den typen strengt logiske briller. I det følgende vil vi derfor forsøke å klargjøre hvorledes dette med avl og oppdrett egentlig henger sammen. Og det har ikke mye med rasjonelt fjøsstell å gjøre, det er sikkert.

solsikke«Hvor udgangspunktet er galest,» osv. Det vil i utgangspunktet aldri passe veldig godt for det vestlige, moderne mennesket å få barn. Det er det ikke tid eller økonomi til, og det har i grunnen ikke passet veldig godt på flere generasjoner.

Les videre

Ut av komfortsonen

M I S F O R S T O P P E L S E

Det trengs ikke spesielt livlig fantasi for å forestille seg en verden der ute som minner en del om bevissthetens verden. Men det ville være veldig interessant dersom noen kunne tenke seg å se etter om det faktisk forholder seg slik i virkeligheten.

noe der ute der inne
Illustrasjon: plethrons.com