Fremhevet

diktaktivt

… i våre primtanker: primkok, gjøkegg, alt er her

cropped-atom-2.png

– og du er her nå, din heldiggris
akkurat her og nå, presis

[ e n  d i k t a k t i v  p r o l o g ]

diktaktpilcrow4shortAlt strømmer gjennom deg, og du flyter i alt. Det er ikke riktig som de sier, at øynene er noe vi bruker til å se med. Så voldsom er kakofonien av universets alle samtaler, så blendende alt lyset, og så følsomme er våre kjertler og hele gestalt, at vi må ha våre sanser mellom oss og alt, som filter og ventiler inn mot bevisstheten, slik at vi ikke behøver å se alt, høre alt, smake, lukte og føle alt. For sansene er ikke som åpne vinduer og dører mot verden, de er tynne sprekker som bare med jomfruelig motvilje lar litt og litt sive kontrollert inn så vi ikke brenner opp av verdens mas.

Og kun øynene, de stakkars gelékulene det er merkelig at ikke fler plukker ut av hodet for å studere nærmere, er det som står mellom deg og den massive trykkbølgen av syner og tegn som ellers ville ført ditt sinn ut i havsnød og den sikre drukning; tsunamien av capslockerop og oppmerksomhetssyk spaltehvisken, falske dokumenter, bøker om pinnsvin, haikusamlinger, nordfinsk bannskap og tekniske brukerveiledninger med trykkfeil. Alt som står skrevet i stjernene, såvel som med vann på alle regnvåte vegger, må du lese – alt, fullstendig samtidig og i alle dager – hvis de tar øynene fra deg i morgen.

Men du som er et barn av den gamle vilje, et barn som opplysningstidens nådeløst brennende ørkensol ennå ikke har svidd øynene inn på, og for hvem mine primord og mine diktakters flyktige rimkorn derfor ennå ikke er utsmeltet og inntil det homeopatiske fortynnet i entropium, skal vite dette:

en pilkråke i mengdenAlt strømmer gjennom denne WordPress-innleggsiden, og den tilflyter deg; denne endeløse mentalhygieniske dorullen jeg tørker mine primord av på, før den ark etter ark, diktakt etter diktakt, mates gjennom umil med fiberoppdiktet kabel og gir dine flinke øyne noe å sortere inn.

Og hvis den gamle vilje vil, blir kanskje noen av bytene kokt til prim i deg. Det er i så fall din egen diktakt. Vær velkommen.

 ¶d

Vår tur nå


VÅR TUR NÅ

Med den ene foten sin
frosset fast i is,
koser seg vår Statens mann,
mens den andre kokes inn
på beste kokke-vis
i hundre graders vann

Man skulle kanskje tro,
for begge føtters del,

at slikt ville gi skader
Men det er, for begge to,

et gjennomsnittlig fotbad vel,
på cirka femti grader

Statens testlab sier nå:
Ferdig med å teste,
ingen vil bli sur!

Neste skritt, det skal vi gå,
og det er dóg det beste:
Vanlige folk sin tur!

. . .

Ⓒ 2022 Dik Taktér

Kladdeføre

¶ rediktoratet har igjen vært på den mørke baksiden av månearkivet fra fortiden og fisket frem en tekst vi ikke tidligere har publisert her på diktakt, denne gang et betimelig varsku vi skrev i 2016. Da problemet bare synes å ha vokst seg enda mer omfattende siden dengang, har vi kommet til at det nå er nødvendig å bidra til å sette det tydeligere på agendaen.

Og hvem er mon disse tre kladder? Sannelig ikke godt å si.

KLADDEFØRE

I disse tiltagende terrortider finner herværende rediktør dessverre, ubeskjedent nok, å måtte rippe opp i egne meritter fra livet som frivillig beskytter av offentlig ro og orden, for å kunne slå i bordet med håndfaste, selvopplevde eksempler på et stadig økende problem som våre store mediehus ikke vier nok oppmerksomhet. Vi snakker om et skikkelig kladdeføre i bygatene.

Når det gjelder mote, er det jo slik at ikke alle har like utviklet og selvstendig smak, og sort er jo forsåvidt alltid et noenlunde trygt valg hvis man er i stilmessig tvil. Selv følger vi litt med på moten; vi ser oss av og til over skulderen for å sjekke om den nærmer seg, men det gjør den strengt talt sjelden.

Men: En sub-trend under temaet «sort» har nå bredt om seg i en slik grad at det oppstår komplikasjoner i det offentlige rom. Altså, sort. En ting er nå fargen. Sort er jo … sort, og variasjonen i nyanser er særlig liten når det gjelder sort, det er bare sånn det er. Men snittet, da? det også være så inn i kølsvarte likt? Det blir utrolig lett misforståelser når folk absolutt skal ha så kliss like uniformer. Vi røsket for eksempel i aller beste mening effektivt burkaen av en islamist på Oslo City rett før jul i fjor. «Terrorist!», brølte vi. «Morder!» Men så viste det seg altså at det bare var en ganske alminnelig ninja, gitt. Ikke bra. Sorry for den, altså. Gode venner vi nesten ikke kan annet enn å stole på, har dessuten mer enn hintet om at vi, mest sannsynlig i forbindelse med akutte intoksikasjonstilfeller, skal ha antastet på omtrent samme måte, minst ett, muligens tre-fire eldre Frognerfrue-type fruentimmere på vei fra begravelsen til den enes skipsreder, samt priorinnen på Sta. Katarinahjemmet (inne på cella) – og én domprost med sin gamle, sorte sydvest dradd litt for langt ned i pannen en ruskeværsdag. Domprosten – commando style, og uten kjolen – var for øvrig et såpass beklagelig skue at vi nok må si at vi fremdeles mener at akkurat den kjolen, den skal sitte på. Alltid. Det hjelper ikke å peke på korgutter og byens løse fugler, og si «jammen, hvordan …». Den skal sitte på. Punktum. Frognerfruene vil vi ikke engang snakke om.

Men vi må finne en bedre løsning på dette her. Alle kan ikke være spøkelseskladden. Ikke samtidig. Det går ikke. Makan.

Terrorister? Domproster eller Frognerfruer? Alle vil være kladd.

. . .

Ⓒ 2016 Dik Taktér

Katter og bikkjer

Denne værmeldingen er en norsk gjendiktning av den engelske originalen Cats and Dogs (2020), som kan leses HER.

KATTER OG BIKKJER

For hva det er verdt
De sier at til uka
skal det regne
katter og bikkjer
Kult
Det betyr at til uka
skal det regne
kjærlighet, endelig
Kult
La det bøtte ned
Gi oss en syndflod
Maine Coon-katter og Grand Danois
Det er sånne vi trenger
Såpass må det være

. . .

Ⓒ 2021 Dik Taktér

Siste akt

SISTE AKT (arie på Bjørnehjørnet)

Jeg blør, jeg blør
Tiddeli bom
Det er det jeg gjør
Tiddeli bom
Nå blør jeg mye mer enn før
Tiddeli bom og tuttemei tu

Så kaldt det er
Tiddeli bom
Det er det det er
Tiddeli bom
Jeg kjenner det i hjertet her
Tiddeli bom og huttemei tu

Jeg dør, jeg dør
Tiddeli bom
Det er det jeg gjør
Tiddeli bom
Nå dør jeg mye mer enn før
Tiddeli bom og tuttemei tu

. . .

Ⓒ 2021 Dik Taktér

Knekkebrødsang

KNEKKEBRØDSANG

Spis mere knekkebrød,
da blir’u ikke sprø!

Da blir’u kjempesterk –
ja, som et heiseverk!

Da kan du flytte fjell
dit du vil ha det selv,

og du kan bære hest
til dit den passer best!

Da kan du tørke hav
og lage småstein av

det fjellet om du vil!
Jeg sier en gang til,

slik kua sier «mø!»:
Er du ei ennå død,

spis mere knekke-brekke-brød!

. . .

Ⓒ 2021 Dik Taktér

Sponsored by Wasa AB Sweden. Please?

Alfabethuskeregle

A er den første bokstaven i andre,
B-en begynner i ordet bokstav

Den tredje er C for citron – la oss vandre
til D som i drue, og så tar vi av

ved E for eksotisk, og F for vår frue,
G for gitaren, og H for vårt hue

I-en er ille, J er den lille
i starten på jazzen, og K er konkav

L er ei lespe, og M mest for menn
Første bokstaven i neste er N

O er ovalen, og P er den pene,
Q står for kua, R for den rene

S står for står, T for en tår,
og så kommer U, som i ordet uår

V? Vel, vel, vel … Hva med dobbelt-W da, da?
Den står for wunderbar, X er ren xvada

Y-en er yrkesskadd, nest siste vers
har Z på en zebra med ztriper // (slash, slash)

Og sist kommer særnorske Æ, Ø og Å,
for ærlig og øksa … men åkkesom, nå!

. . .

Ⓒ 2021 Dik Taktér