¶ diktaktisk bio: Finnøve Synden, fremskriver og rediktør

 

– Ok, virkelig Synden i verden der, altså?

Ingen må la seg forlede av Frk. Finnøve Syndens hypersensuelle utstråling og utenomjordiske blikk til å innbille seg et sekund at dette fascinerende vesen er noen slags sart, liten blomst som liker best å holde kjeft og gjøre som hun blir bedt om. Tvert i mot – hun er ei hulder og et sabla råskinn på livets motorvei. Med skrekkblandet frykt, dóg stolt presenterer jeg: «Nattuglen» – alias Finnøve Synden.

 

For eksempel, når Finnøve Vilde Synden en gang i året er hjemme og feirer Jólablot, langt inne i skodda, et eller annet sted i de dype drømmeskoger, bortenfor den mytenes ruvende fjellheim der jeg tror hun i en gang i sin tid, før tiden, selv må ha hugget seg løs fra granitt og hardt eikevirke – og så, i det forløste neste øyeblikk, ved egen impuls og trassig vilje fylte sine lunger med det første innpust av den kjølige, rene skodda, bruker bestefaren alltid Finnøve som grovstein til å kvesse økser og ljåer på i Rúmheilagr. Og det liker hun etter eget utsagn svært godt; det er en kjær tradisjon og et jólamessig høydepunkt, som Finnøve pleier å si at hun har «magiske barndomsminner knyttet til». Ganske vilde Finnøve Vilde vil det. Hun er for øvrig en du aldri bør snuble deg inn i seriøs usemje med, da selv et nært vennskap kan være direkte farlig for mer normalt robuste folk av og til, helt uten at ligger noe vondt bak. Finnøve vil ting og gjør ting. Og det med magiske barndomsminner er noe jeg av og til virkelig lurer på om har en helt reéll og bokstavelig tolkningsmulighet ved seg, i tillegg til den mer lyrisk-metaforiske.

Men: Finnøve Vilde, Kølsvarte Synden er din beste venn og forsikring hvis ting skulle begynne å dra seg litt til. En man bør ha ved, og fremfor alt på sin side i enhver krig.

– – –

Finnøve Synden er vanligvis et relativt introvert individ som ikke hverken deler alt eller snakker hull i hodet på noen i utrengsmål, men hennes evner til perfekt timet konversasjon – og ikke minst innflygninger og exiter til og fra konversasjonene – i både det dannede og det litt morsommere, litt mindre dannede selskabsliv, viser en sosial intelligens og en avslappet, urban verdensvanthet en født diva verdig, og som det ikke er lett å forstå hvorfra hun har. Uutgrunnelige F. Vilde Synden må i sannhet ha et mer omfattende erfaringsgrunnlag i sin i stor grad ukjente fortid enn bare trolltradisjoner som slipestein i en norsk, mytisk tåkeheim.

Det viser seg dessuten noen ganger at det også tydeligvis må finnes en formidabel – og med et etter nærmest tyske effektivitets– og kvalitetsprinsipper konstruert søkesystem – generell kunnskapsbase et sted der inne i det som virker som hennes uendelig avgrunnsdype indre verden; verden i Synden. Og dette kan komme til uttrykk, rediktorativt gjennom den evige og uvurderlige nytten av informasjonstilgang som sådan, såvel som ved rene diktaktiske overraskelsesangrep i form av velformulerte, dóg ofte relativt syrlige kommentarer og uforutsigbare innspill i våre spalter.

Og ikke alltid med kloen rettet ut av kontoret heller, faktisk – man får sine tilmålte pund her også. For hennes sjel er som sagt dypest sett en krigers sjel, og det vil rediktoratet aldri helt kunne unngå å måtte forholde seg til. Og som kriger holder hun som regel sine kort tett til brystet. Synden er en gåte, og det har hun nok tenkt å fortsette med.

Finnøve Syndens status som «assisterende» diktakt-rediktør må imidlertid derfor tolkes mer formelt enn praktisk, og kan nok alltids diskuteres. Noe den også blir ganske ofte. «Overassisterende», er det et ord?

– – –

 

synden & maanen

Hun er en gåte, og hun er over snittet opptatt av månen. Man tror vel egentlig ikke at hun foreløpig har vært på noen visitt akkurat der, men derimot virker det ikke usannsynlig at hun ville være i stand til å plukke den ned fra himmelhvelvingen en vakker natt, dersom det skulle være nødvendig.

 

 

– – –

Syndens ytre preges både av levet liv og barnlig uskyld, samt en håndfull andre vanskelig harmoniserbare trekk – noe som kan være temmelig forvirrende før man lærer henne bedre å kjenne. Siden blir det i grunnen bare verre. Hun kunne ikke brydd seg mindre om den saken, bare hun slipper å høre på gnål om alt hun alltid har tenkt på som uinteressante manneproblemer.

Synden strekker. Nattuglen Synden vender lett ryggen til verden – noe Synden gjør uten synderlig risiko, da «en dame må ha øine i nakken og staalcontrol», som hun selv forklarer. Og hun har. Hun synes forsåvidt også flere burde benytte ytringsfriheten til å holde kjeft.

Og hva mer angår det ytre: Finnøve Vilde Synden lever et liv som også inkluderer virksomhet som diktaktmodell, med ujevne mellomrom. Og unntaket fra hennes generelle motvilje mot å bjuda på alle detaljer og egen livshistorie i tide og utide, er når det kommer til den fysiske og erotiske bluferdighet – for Syndens del da i form av et nokså overbevisende dokumentert fravær av slike ferdigheter. Der bjuder Synden på, og det såpass at mange av oss rødmer. Men å forveksle visse burlesque-aktige evner og en genuin glede ved posering, dessuten hennes både kameleonske og selvfølgelig særdeles øye– og kameravennlige fysiske fremtoning, med noen manglende evne til å holde egen intimsfære fri for forstyrrende, uønskede elementer og overbefolkning – det er og vil alltid være en fryktelig feiltagelse man kun gjør én gang i livet; hun kaller seg både diktaktmodell og feminist fatale, og begge deler bør tas for pålydende.

– DikT

 

→ innskutt tilforlatelighet v/ Synden

¶ rediktoratet har avgjort at det skal lenkes tilbake til DikTs bio herfra, siden den lenker hit til min. Igjen, det er jo viktig at man alltid behandler alle barna like urettferdig. Så da lastet jeg like gjerne opp dette flotte bildet og bruker det som blikkfang, for jeg synes det er et betimelig budskap de har skiltet opp der nede på Grønland:

Ikke gi rediktøren unødig vann på selvtillitsmølla – han er relativt selvforsynt.

BIO: DIK TAKTÉR

– synden