En pragtfugl jagtfugl

atenesugle iii gull

EN PRAGTFUGL JAGTFUGL

Fuglefanden kjent som ugle,
er helt klart, blant alle fugle,
holdt for en som er en pragtfuld,
farlig og besluttsom jagtfugl,
lynrask og med-kloens-magt-fugl
– langt i fra en treg, forsagt fugl!

Fuglefanden skriker stygt nu,
intet lite dyr er trygt nu …
Før en markmus rekker snu seg,
er den ikke lenger mus – nei,
den er død og gjennemkloet
mat på vei til ugleboet!

uglesketsj

Slik, for uglen, går nu dagan,
skrik og byks – og mat i magan.
Stiller oss i stram givakt, fugl!
Mer-har-aldrig-av-fugl-smagt-fugl!
Men så er der endog mere;
uglefugle er blant flere,

herunder beregnet ravne,
dem som aldrig kjente savnet
av mer syn og dypsind, dere:
Uglens visdom var i gavnet
engang fasit for Atene!

Nu den flyver kun alene.

. . .

Ⓒ 2018 Dik Taktér

På havet blir alle hunder blå

I'm Looking For Someone Like Me (2001)

George Rodrigue: Blue Dog –
I’m Looking For Someone Like Me (2001)

 

På havet blir alle hunder blå. Tittelen har levd og sparket i hodet en god stund som one-liner; også illustrasjon ble funnet og øremerket allerede for flere år siden, men noen ytterligere oppdikting og nedskriving i sakens anledning har dette ikke medført før akkurat her og nå. Men plutselig måtte visst tittelen bare brukes til noe, for disse to versene kom på impuls og et voldsomt rush i skrivende stund på én-to-tre – bortimot klart, ferdig, en halvtimes finpuss, – diktet settes og publiseres omgående uten mere om og men.

Det må jo nødvendigvis ha blitt jobbet litt med det i en mørk krok her inne på forhånd uten at jeg har merket mye til det, men forløsningen gikk sjeldent fort. Hadde det bare vært så greit å dikte bestandig. Og temmelig blå var den kjøteren også, hvor enn den kom fra.

 

PÅ HAVET BLIR ALLE HUNDER BLÅ

av hav er du kommet
til hav skal du bli

men av hav skal du atter
mang en gang

før den tid

kave kroppen opp på knatten
i siste liten

som ei halvdrukna fillebikkje
med skam til pass

og hjemløs lengsel

for på havet blir alle hunder blå

              ~ ¤ ~

fra stjerner er du kommet
til stjerner skal du bli

og mot stjerner skal du atter
i mang en sang

før den tid

strekke drømmen ut i natten
den siste biten

som ei besatt losbikkje
med knust kompass

i tidens fengsel

for på havet blir alle hunder blå

. . .

Ⓒ 2018 Dik Taktér

To brudd på randen av sammen

 

brudd I

Jeg vil gå ned med søppelposen. Jeg har ikke tenkt å låse døren, jeg skal bare rett ned og opp igjen. Sylinderlåsen har en flat messingvrider på innsiden og nøkkelhull på utsiden. Det er ikke en smekklås, så man må vri enten vrideren eller nøkkelen rundt for å låse døren.

Når jeg kommer ut i oppgangen lukker jeg døren inntil, og låser ved å vri vrideren rundt. Jeg kommer umiddelbart på at det er en tabbe; jeg har jo ikke tatt nøklene med meg, og jeg trenger dem for å komme meg inn igjen. Jeg har låst meg ute. Jeg rister en gang hardt i dørhåndtaket for å forsikre meg om at det er sant. Låst. Jeg famler i lommene mens jeg ser fortvilet på det smale nøkkelhullet. Etter et par sekunder går det opp for meg at situasjonen er umulig. Jeg kan ikke ha låst meg ute med vrideren, for det er ingen vrider på utsiden av låsen. Og jeg kan ikke ha låst med nøkkelen, for nøkkelknippet ligger inne i leiligheten. Les videre

Resten?

det roede oeyeNedenstående rytmiske sportsdikt; «Resten?» ble, med kun minimale justeringer i anledning dagens publisering på diktakt.com, oppdiktet på rekordtid på bortimot automatisk åndeskrift-nivå under en spontant avholdt og improvisert mini-poesi-slam en ukes tid før jul i 2016, rett etter at jeg hadde lest en artikkel på nettet om en rapport og de temmelig begredelige tallene i denne; tall som tørt beskrev størrelsesforholdene i vår verdens materielle og økonomiske ulikheter og urettferdighet. En ekstrem disproporsjonalitet, og noe som avstedkommer både en økt bevissthet og indignasjon over tingenes tilstand, men også ydmykhet og glede over å ikke være rammet av noen av de typiske plagene hverken ved akutt materiell fattigdom, eller ved for mye gull å drasse & passe på.

For ikke-millardærer er ikke som andre milliardærer, og selv kan jeg bare konstatere at det beste er å ha akkurat helt passe beskjedent, og er takknemlig for derved å ha fått anledning til å sette så mye mer pris på alt man har av ikke-materielle verdier. Og det er ikke småtterier: Les videre

Kaffe m/ gratis påfugl

hoffnarredansenDe rene hoffpåfugler. Hvem ville trodd at denne brodne gjengen var våre såkalt ledende politikere. Er slike fjollete danseshow i beste sendetid verdt lisenspengene? Eller, og vel muligens også enda litt viktigere: Verdig et opplyst demokrati? Tror ikke det, gitt. Den fjerde stasmakt må ha møtt veggen, stakkar.

kommentΛrt: Inntrykk etter en partilederdebatt på tv, valget høsten 2017

 

Kaffe m/ gratis påfugl – et direktesendt program

Det snubler seg frem
i hoffnarredansen,
uten den helt store
musiske sansen

Tramper på folkets
ømmeste føtter,
røsker opp Norge
med frukter og røtter

Hva er det for trollete,
skruppelløst vesen
som tar oss så innmari
ved polonesen?

. . .

Ⓒ 2017 Dik Taktér

En Ulv i Gaasehud

Et nattlig, kamuflert oppdrag av største viktighet, slik det ble skildret for noen år siden: formmessig inspirert av det gamle dansk-norske sprog – og med fåglarna vet hvor mange ekte nattetimer tilbragt i forsøket på å få det til å gå knirkefritt opp i rim og rytme, uten kunstig nødprim eller plagsomme syndiktaksfeil som roper konfirmasjons– og brullypssang-oppdikter.

Mine Rødhætter & Graaben, ønsk velkommen til:

  faareklaer II  EN ULV I GAASEHUD

Fuldmaanen kaster Sitt kolde Skin
gjennem Ruten til Lille Rødhætte ind
Ved Byens Utkant, i tyvlaante Fjær,
den samme Nat en Skikkelse gaar
mellem Husernes Skygger: En Graaben er
forkledt nu, det er Han – ikke som Faar,
men en Gaas med Vargesind!

Vinden og Gaasen uler i Nat
Av Jagtlyst er Gaasen ganske besat
Dyret dirrer af Spænning og sætter
Kursen derhen hvor det venter at finde
Blod for Sin Tørst, kan hende derefter
den higer – med Ulvesind – efter Quinde,
den Gaas med Ulveindmat!

Med siklende Kjæft og i Fugleskrud
fanger den Sig en rødhættet Brud
(om Fuglen lykkes med Jagten i Kveld),
for denne Skapning som har Sitt Hjæm
under den graahvide, nuppete Fæld
en nu afdød Fugl en Gang bar, er slæm –
En Ulv i Gaasehud!

I Natens Taake tændes et Baal,
snart høres højlydt Latter og Skraal
Sultne og festglade Mænd med Gevær
har Sig en salig Skarpskyttersvir
Men Rovgaasen sanser hvor Faren er,
og passer Sig vel, saa den ikke blir
en Ulv i Faarikaal!

På Rødhættes Dør snart Gaasen banker
Omkring Hennes Kjød snurrer Gaasens Tanker
Piken aabner Sin Dør og Sin Mund
og sier: – Nei, den var da merkelig rar!
Den rareste Gaasen paa all den Stund,
og naar Jeg ser nøie, saa tror Jeg den har
baade Ulve– og Digterskavanker!

– Du er ikke riktig, var Rødhættes Tak
for Forestillingen. – Find Dig en Krak,
og fortell Mig saa, Min maskerte Hævner:
Hvad tænkte Du paa, naar Du gikk ud
som Ulv i en Gaas der næsten rævner?
Din Gaasekraaslyd ligner ei Ulvetud,
men en Digter i Gaasepelsfrak!

– Eh … nu har Jeg vandret i Taake og Regn,
fra Rediktoratet og helt til Din Egn
i en Gaas … Hun afbrøt Mig: – Kjære,
«Ulv» i Gaasøine er Du da, det!
Og hvad maa Jeg saaledes være?
Den Rødhætte Du skal mæske Dig med –
Din «Gaas» i Hermetegn!

. . .

Ⓒ 2006 Dik Taktér

maskeraden fortsetter - nuria tamarit

Maskeraden fortsetter. Illustrasjon: Nuria Tamarit

 

Vise for gærne trapper

Theilertrappene går fra Rådhusgata og opp til skolen, er av betong med klassiske, smidde gelender og har etthundreogtrettitre trinn både opp og ned.

Trappene er altså veldig lange og bratte ennå, men da jeg var liten var det hele tusen trinn der; jeg husker nemlig godt at vi kalte det tusentrappene den gangen. Pluss at trappene har en rekke svinger og avsatser for å følge det bratte og kronglete terrenget, der de temmelig diskrét snor seg som en populær snarvei opp mellom sentrum og Løkka; en høydeforskjell man ellers må gå en temmelig lang runde for å gjøre unna.

Og i 1974 skrev Egil Monn-Iversen ny melodi til en tekst fra 1960 av Alf Prøysen. Sammenhengen mellom denne melodien og Theilertrappene har vært relativt lite omtalt frem til nå, men vi får tro at dette vil komme til å endre seg kraftig etter denne lokalt tilpassede versjonen. Jeg har alltid likt de trappene:

 

VISE FOR GÆRNE TRAPPER

I Theilerkleiva der er det trapper
mange trapper
lange trapper

Hele kleiva er bare trapper
fine grå
å trede på

Et trinn er knust
men det skal få stå

Et har en sprekk
der graset vokser nå

Men alle andre er på vegen hemmat
og leve lykkelig med småstein på

 . . .

Ⓒ 2011 Dik Taktér

My Favorite Things

En ganske personlig gjendiktning av Oscar Hammerstein IIs tidløse schläger fra «The Sound Of Music» (1959). Originalmusikken var ved Richard Rodgers.

MY FAVORITE THINGS

Big brandy bottles with brandy inside them
Large, juicy joints and a nice place to hide them
Steely Dan records, a new set of strings
These are a few of my favorite things

Tenderloin beef steak along with some good wine
Cuban cigars and a «Free Samples Here» sign
Strawberries, chocolate, a girlfriend who sings
These are a few of my favorite things

Freshly ground coffee with sugar and cream in it
Flying (allthough I was probably dreamin’ it)
Freedom and friendship, a good pair of wings
These are a few of my favorite things

In the dark nights when the snark bites
and I’m turning mad
I hardly remember my favorite things,
but that’s just when I feel really bad

. . .

Ⓒ 2006 Dik Taktér

Lille molltrist

LILLE MOLLTRIST

Lille foster, lille foster
hvorfor ler du i vann
Lille foster, lille foster
hvorfor ler du i vann
Du skal snart gispe luft som
ei flyndre på land
langt inni skogen den grønne

Lille barndom, lille barndom
hvorfor går du så fort
Lille barndom, lille barndom
hvorfor går du så fort
når vi uansett bare skal
gå oss litt bort
langt uti skogen den grønne

Lille oppvekst, lille oppvekst
hvorfor slår du så hardt
Lille oppvekst, lille oppvekst
hvorfor slår du så hardt
Det var tiden vi mista og ingen ble spart
langt bakom skogen den grønne

Lille voksen, lille voksen
hvorfor er du så stiv
Lille voksen, lille voksen
hvorfor er du så stiv
Og hvor ble det av drømmen
om ditt voksne liv
like ved skogen den grønne

Lille gammel, lille gammel
hvorfor er du så klok
Lille gammel, lille gammel
hvorfor er du så klok
at du sitter med nesa di
fast i en bok
langt unna skogen den grønne

Lille olding, lille olding
det må være litt rart
Lille olding, lille olding
det må være litt rart
at du aldri får bruk for alt
du har erfart
rundt om i skogen den grønne

Lille dauing, lille dauing
men det var jo litt fint
Lille dauing, lille dauing
men det var jo litt fint
at du daua på orn’tlig
og ikke blir pint
langt under skogen den grønne

. . .

Ⓒ 2011 Dik Taktér