… i våre primtanker: primkok, gjøkegg, alt er her
– og du er her nå, din heldiggris
akkurat her og nå, presis
[ e n d i k t a k t i v p r o l o g ]
Alt strømmer gjennom deg, og du flyter i alt. Det er ikke riktig som de sier, at øynene er noe vi bruker til å se med. Så voldsom er kakofonien av universets alle samtaler, så blendende alt lyset, og så følsomme er våre kjertler og hele gestalt, at vi må ha våre sanser mellom oss og alt, som filter og ventiler inn mot bevisstheten, slik at vi ikke behøver å se alt, høre alt, smake, lukte og føle alt. For sansene er ikke som åpne vinduer og dører mot verden, de er tynne sprekker som bare med jomfruelig motvilje lar litt og litt sive kontrollert inn så vi ikke brenner opp av verdens mas.
Og kun øynene, de stakkars gelékulene det er merkelig at ikke fler plukker ut av hodet for å studere nærmere, er det som står mellom deg og den massive trykkbølgen av syner og tegn som ellers ville ført ditt sinn ut i havsnød og den sikre drukning; tsunamien av capslockerop og oppmerksomhetssyk spaltehvisken, falske dokumenter, bøker om pinnsvin, haikusamlinger, nordfinsk bannskap og tekniske brukerveiledninger med trykkfeil. Alt som står skrevet i stjernene, såvel som med vann på alle regnvåte vegger, må du lese – alt, fullstendig samtidig og i alle dager – hvis de tar øynene fra deg i morgen.
Men du som er et barn av den gamle vilje, et barn som opplysningstidens nådeløst brennende ørkensol ennå ikke har svidd øynene inn på, og for hvem mine primord og mine diktakters flyktige rimkorn derfor ennå ikke er utsmeltet og inntil det homeopatiske fortynnet i entropium, skal vite dette:
Alt strømmer gjennom denne WordPress-innleggsiden, og den tilflyter deg; denne endeløse mentalhygieniske dorullen jeg tørker mine primord av på, før den ark etter ark, diktakt etter diktakt, mates gjennom umil med fiberoppdiktet kabel og gir dine flinke øyne noe å sortere inn.
Og hvis den gamle vilje vil, blir kanskje noen av bytene kokt til prim i deg. Det er i så fall din egen diktakt. Vær velkommen.
¶d
diktakt 
«Neque porro quisquam est qui dolorem ipsum quia dolor sit amet, consectetur, adipisci velit…»
(There is no one who loves pain itself, who seeks after it and wants to have it, simply because it is prim, unnskyld, pain…)
Joda.
Neida. Jeg ville bare teste om kommentarfeltet på diktakt er intakt, siden siden, siden den ble lansert for kun to dager siden, så langt ikke har hatt andre visitorer enn rediktoren selv. Og så innmari vondt tror jeg vel tross alt ikke det skal være her nå uansett, da får jo folk bare gå annenhvor, i så fall.