My Favorite Things

En ganske personlig gjendiktning av Oscar Hammerstein IIs tidløse schläger fra «The Sound Of Music» (1959). Originalmusikken var ved Richard Rodgers.

MY FAVORITE THINGS

Big brandy bottles with brandy inside them
Large, juicy joints and a nice place to hide them
Steely Dan records, a new set of strings
These are a few of my favorite things

Tenderloin beef steak along with some good wine
Cuban cigars and a «Free Samples Here» sign
Strawberries, chocolate, a girlfriend who sings
These are a few of my favorite things

Freshly ground coffee with sugar and cream in it
Flying (allthough I was probably dreamin’ it)
Freedom and friendship, a good pair of wings
These are a few of my favorite things

In the dark nights when the snark bites
and I’m turning mad
I hardly remember my favorite things,
but that’s just when I feel really bad

. . .

Ⓒ 2006 Dik Taktér

Førspråklig

FØRSPRÅKLIG

Besinnelsen ligger der,

et lite selvbetraktningens skritt til side,

på en ironisk armlengdes avstand

Verdigheten er dens belønning,

latteren dens stemme

Der kan man under trygge forhold

oppleve fritt fall

helt fra bakken og opp

. . .

Ⓒ 2016 Dik Taktér

Lille molltrist

LILLE MOLLTRIST

Lille foster, lille foster
hvorfor ler du i vann
Lille foster, lille foster
hvorfor ler du i vann
Du skal snart gispe luft som
ei flyndre på land
langt inni skogen den grønne

Lille barndom, lille barndom
hvorfor går du så fort
Lille barndom, lille barndom
hvorfor går du så fort
når vi uansett bare skal
gå oss litt bort
langt uti skogen den grønne

Lille oppvekst, lille oppvekst
hvorfor slår du så hardt
Lille oppvekst, lille oppvekst
hvorfor slår du så hardt
Det var tiden vi mista og ingen ble spart
langt bakom skogen den grønne

Lille voksen, lille voksen
hvorfor er du så stiv
Lille voksen, lille voksen
hvorfor er du så stiv
Og hvor ble det av drømmen
om ditt voksne liv
like ved skogen den grønne

Lille gammel, lille gammel
hvorfor er du så klok
Lille gammel, lille gammel
hvorfor er du så klok
at du sitter med nesa di
fast i en bok
langt unna skogen den grønne

Lille olding, lille olding
det må være litt rart
Lille olding, lille olding
det må være litt rart
at du aldri får bruk for alt
du har erfart
rundt om i skogen den grønne

Lille dauing, lille dauing
men det var jo litt fint
Lille dauing, lille dauing
men det var jo litt fint
at du daua på orn’tlig
og ikke blir pint
langt under skogen den grønne

. . .

Ⓒ 2011 Dik Taktér

diktaktivt

… i våre primtanker: primkok, gjøkegg, alt er her

cropped-atom-2.png

– og du er her nå, din heldiggris
akkurat her og nå, presis

[ e n  d i k t a k t i v  p r o l o g ]

diktaktpilcrow4shortAlt strømmer gjennom deg, og du flyter i alt. Det er ikke riktig som de sier, at øynene er noe vi bruker til å se med. Så voldsom er kakofonien av universets alle samtaler, så blendende alt lyset, og så følsomme er våre kjertler og hele gestalt, at vi må ha våre sanser mellom oss og alt, som filter og ventiler inn mot bevisstheten, slik at vi ikke behøver å se alt, høre alt, smake, lukte og føle alt. For sansene er ikke som åpne vinduer og dører mot verden, de er tynne sprekker som bare med jomfruelig motvilje lar litt og litt sive kontrollert inn så vi ikke brenner opp av verdens mas.

Og kun øynene, de stakkars gelékulene det er merkelig at ikke fler plukker ut av hodet for å studere nærmere, er det som står mellom deg og den massive trykkbølgen av syner og tegn som ellers ville ført ditt sinn ut i havsnød og den sikre drukning; tsunamien av capslockerop og oppmerksomhetssyk spaltehvisken, falske dokumenter, bøker om pinnsvin, haikusamlinger, nordfinsk bannskap og tekniske brukerveiledninger med trykkfeil. Alt som står skrevet i stjernene, såvel som med vann på alle regnvåte vegger, må du lese – alt, fullstendig samtidig og i alle dager – hvis de tar øynene fra deg i morgen.

Men du som er et barn av den gamle vilje, et barn som opplysningstidens nådeløst brennende ørkensol ennå ikke har svidd øynene inn på, og for hvem mine primord og mine diktakters flyktige rimkorn derfor ennå ikke er utsmeltet og inntil det homeopatiske fortynnet i entropium, skal vite dette:

en pilkråke i mengdenAlt strømmer gjennom denne WordPress-innleggsiden, og den tilflyter deg; denne endeløse mentalhygieniske dorullen jeg tørker mine primord av på, før den ark etter ark, diktakt etter diktakt, mates gjennom umil med fiberoppdiktet kabel og gir dine flinke øyne noe å sortere inn.

Og hvis den gamle vilje vil, blir kanskje noen av bytene kokt til prim i deg. Det er i så fall din egen diktakt. Vær velkommen.

 ¶d

Måloppnåelse

MÅLOPPNÅELSE

~○~

Livet er et svært så nært,

for de fleste også kjært

og veldig godt eksempel på:

Det er veien man må gå,

ikke det fordømte målet

seks fot under eller så,

som er selve målet her

og selve målet nå

. . .

Ⓒ 2015 Dik Taktér

sunset-34094_1280