¶ diktaktisk bio: Dik Taktér, førsteoppdikter og rediktør

– Enda et nettsted, enda et pseudonym?

Ja. ¶ diktakt er undertegnedes nye kanal eksklusivt for dikt og småtekster, og forsøksvis i mer kresent utvalg enn på tidligere hjemmesider. Pseudonymet eller diktérnavnet Dik Taktér, også kalt DikT, er selvfølgelig bare et av mange ordspill avledet av nettstedets navn, og det kan uten videre bekreftes at han nok, dypest sett, er skremmende identisk med en liten håndfull andre pseudonymer.

De andre aliasene skal stort sett få hvile i fred, men én av disse nettpersonlighetene er, i tillegg til sin aktivitet på ulike fora, med ujevne mellomrom stadig i gang på den andre nettsiden vi driver; den anarkistiske, evolusjonære aktivist, tidvise metafysiker, men alltid Sisyfos-disippel Achsel Ford, i praksis ofte forkortet til aford eller ⒶF, og nettstedet hans, afordweb.com – webfront for den konseptuelle og høyst fiktive enheten The Ford-Sisyphus Anti Gravity Institute.

Taktérs alter ego aford bruker afordweb som lagerplass og publiseringskanal for mange temmelig ulike typer ting; primært politikk og samfunn, noe filosofi,  human adferdsøkologi/ humanetologi og oversettelser (translatørtjenesten NOEN–ENNO INK.) mellom norsk og engelsk for ulike nettsteder og forfattere – pluss en satireseksjon ved navn elephant talk, som antagelig er den seksjonen som i størst grad overlapper herværende diktaktsider mht. type innhold. Dessuten finnes det på afordweb også en noe i overkant stor bråte gallerier med mobilkamerabilder (mobile hipshots).

Men alle disse småtingene – ikke visste vi at de var selve selvet – det helt upolitiske; diktene og den språklige leken og gjenoppdiktingen vi driver med, one-linere, aforismer, jakten på primord, misforstoppelser, rent tøv – og lengre prosatekster som noveller og essay, det mener aford ville gjort afordweb enda mer blandet og genremessig sprikende enn det allerede er, så sannheten er at han derfor fant opp meg og sendte meg ut i verden for å etablere et eget nettsted sted for dikt og takt og riktig sagt. Eventuelt oppdikt, opptakt og oppriktig oppsagt.

Undertegnede er med andre ord like som skapt for dette nettstedet som dette nettstedet er som skapt for undertegnede, og noen egentlig bio eller forhistorie utover ovenstående blir det derfor mildt sagt vanskelig å grave frem – kanskje med unntak av at en første kime til den livslange gleden ved både primord, rimord, språklige absurditeter og gode vinterstøvler, med overveiende sannsynlighet, må antas å finnes i det vi kan kalle Mommos Spesialprim, også benevnt som Det første vers, eller

¶ IL PRIMO VERSO – DIKTAKTIKERENS BOK, DET VERSTE FØRST,

slik dette finnes gjengitt ganske all over the place, som det heiter på nynorsk, her på diktakt. Men bevares, biografi eller biografikke: Velkommen skal jeg være. Du verden.

– DikT

Undertegnedes portrett konstruert mens man øver på å imitere ugler. Rett og slett fordi ugler er vanvittig fine – uglere blir det ikke, som det heter her i rediktoratet. Å fly for egen maskin har imidlertid foreløpig vist seg å sitte ganske langt inne. Man nærer dóg håp om at The Ford–Sisyphus Anti Gravity Institute på noe sikt kanskje vil kunne bidra til en måloppnåelse. Men ugleskriket kommer seg i hvert fall nå. Det er jo også noe.

. . .

Finn øve og vinn en smartass

Ps:
Jeg må innrømme at én detalj ved situasjonen, slik jeg så langt oppfatter den, fremdeles forekommer meg noe uklar. Det gjelder dette med synden i verden – den relativt sterkt tilstedeværende Frk. Finnøve Synden, altså – det ser ut til at hun har kommet for å bli. Fra hvor, vites ikke, og langt mindre hvorfor. Hun bare er her, på en måte, og jeg må i grunnen bare ta henne på strak arm. En elendig metafor for øvrig, da hun har vist seg som typen som tar gretne isbjørner på strak arm som morgentrim. Men, greit nok, Frk. Finnøve finner sikkert sin naturlige plass i rediktoratet. Så får jeg ta den plassen jeg får.

Man ble vel egentlig sånn sett anmodet om å lage en kort presentasjon av Synden også. Man tar ansvar og gjør som man blir bedt om.