M I S F O R S T O P P E L S E
Luksusproblemer er relativt undervurdert. Var det ikke for luksusproblemer, ville mange knapt hatt noen problemer i det hele tatt.
bilder, hieroglyfer og mønster; alt som kan tas inn gjennom øynene, og som ikke er tekst på et språk vi behersker
E S S A Y | F A G
Splitte mine DMX– og ArtNet-signabler! Skjøt mine beste strømskjøtekabler!
Her skal vi jaggu – fra begge sider – ha fire dybder med lave profiler
vinkelrett inn her så spellera lider og rasler med sabler – de rett ut fortviler;
jo bedre de ser ut ved lysprøvetider, jo verre det rabler – og større jeg smiler!
– lyrisk høystemt lyssetter

Herværende førsteoppdikter, rediktør, utskrevet diktator mm. bedriver disse oppdiktaktene, og hva som nå ellers skjer rundt her, primært som en uavvergelig følge av hvordan dette hodet fra naturens side opererer når det ikke tvinges til noe annet, eller ingen ser det. En ren «hobby», eller tvangslidelse på godt og ærlig norsk.
Men når det kommer til mer nesten ordentlig arbeid (vi snakker fremdeles om ting langt inne i den relativt suspekte kunst– og kultursektoren her, så visse forbehold må tas mht. dette med ordentlig arbeid) – eller i hvert fall aktivitet som det i stor grad betales honorar for, og hvor det dessuten etableres visse eksterne forventninger til pålitelighet og lojalitet til prosjektet så lenge det pågår – er det, som noen av diktakts lesere vet, scenelyssetting som er aktiviteten; altså lyssetting av teater, dans, konserter mm. – det meste som kan forekomme på en scene hvis vaktmesteren ikke følger ordentlig med. Og i denne fasen av livet: nesten utelukkende på prosjekter i ganske liten målestokk – eller i hvert fall lokalt basert, ofte knyttet til kommunalt og privat barne– og ungdomsarbeid og den ikke-kommersielle kultursektoren generelt, hvori opptatt kulturskolene i et par andre kommuner i distriktet, i tillegg til min egen hjemkommune.
Og det er fra dette stå– eller sittestedet – typisk bak spakene på lysbordet på en teknisk ganske liten og enkel produksjon, kanskje litt, eller kanskje langt uti avantgarden – eller ikke, men derimot med de mest naturlige avantgardistene av alle; unga, i hovedrollene – og uansett ganske ofte med litt for lite av alt, bortsett fra det som teller; fryd og forventning, prestasjonsangst, premiérenerver og dugnadsånd – at jeg fremfører denne langsangvinske hyllest til sidelys.
G A L L E R I
… med snø på Lovisenbergkollen; et av våre nære skogsturområder, fotografert med mobilen av alter ego AF, eller altså vår «hand inside the puppet». Første og muligens siste skikkelig fine vinterdag på en god stund. Ikke helt som hjemme i skodda selvfølgelig, men fint som bare det likevel.
– synden
B I L D E
av Henry Gerbault

Étrange Noël dukket opp i det franske erotiske magasinet Le Sourire i 1917, altså for 100 år siden denne julen.
Julen 2017: Det vil ikke bli skrevet noe juleaktdigt fra diktakts side for anledningen.
Rediktoratet har etter en kort beslutningsprosess avgjort at vi synes julen er oppdiktet nok fra før. Vi gjengir derfor i dag i stedet kun et av Henry Gerbaults antikke julekort av det vovede slaget; et bilde vi synes ivaretar både dikt og akt på en utmerket måte i de gamle myters ånd.
. . .
Han vesle kødden i peisen lurer jeg på om jeg ikke har vært borti før, faktisk. Jeg synes jeg drar kjensel på’n. Jeg hadde vel ikke trodd at han var såpass gammel av år egentlig, men det var gøy det; en riktig så energisk sprett av en mannsling med geitebein og noe greier i panna han tror er horn. Men bra trøkk i gutten. Her blir det julefryd og harde pakker. Fint julebilde. ![]()
OK … HA EN UNDERLIG, DJEVELSK GOD JUL OG ET RØDERE REINSDYR, FOLKENS!
På vegne av
¶ julerediktoratet,
Finnøve Synden
rediktøs, opp- og fremskriver