Fremhevet

diktaktivt

… i våre primtanker: primkok, gjøkegg, alt er her

cropped-atom-2.png

– og du er her nå, din heldiggris
akkurat her og nå, presis

[ e n  d i k t a k t i v  p r o l o g ]

diktaktpilcrow4shortAlt strømmer gjennom deg, og du flyter i alt. Det er ikke riktig som de sier, at øynene er noe vi bruker til å se med. Så voldsom er kakofonien av universets alle samtaler, så blendende alt lyset, og så følsomme er våre kjertler og hele gestalt, at vi må ha våre sanser mellom oss og alt, som filter og ventiler inn mot bevisstheten, slik at vi ikke behøver å se alt, høre alt, smake, lukte og føle alt. For sansene er ikke som åpne vinduer og dører mot verden, de er tynne sprekker som bare med jomfruelig motvilje lar litt og litt sive kontrollert inn så vi ikke brenner opp av verdens mas.

Og kun øynene, de stakkars gelékulene det er merkelig at ikke fler plukker ut av hodet for å studere nærmere, er det som står mellom deg og den massive trykkbølgen av syner og tegn som ellers ville ført ditt sinn ut i havsnød og den sikre drukning; tsunamien av capslockerop og oppmerksomhetssyk spaltehvisken, falske dokumenter, bøker om pinnsvin, haikusamlinger, nordfinsk bannskap og tekniske brukerveiledninger med trykkfeil. Alt som står skrevet i stjernene, såvel som med vann på alle regnvåte vegger, må du lese – alt, fullstendig samtidig og i alle dager – hvis de tar øynene fra deg i morgen.

Men du som er et barn av den gamle vilje, et barn som opplysningstidens nådeløst brennende ørkensol ennå ikke har svidd øynene inn på, og for hvem mine primord og mine diktakters flyktige rimkorn derfor ennå ikke er utsmeltet og inntil det homeopatiske fortynnet i entropium, skal vite dette:

en pilkråke i mengdenAlt strømmer gjennom denne WordPress-innleggsiden, og den tilflyter deg; denne endeløse mentalhygieniske dorullen jeg tørker mine primord av på, før den ark etter ark, diktakt etter diktakt, mates gjennom umil med fiberoppdiktet kabel og gir dine flinke øyne noe å sortere inn.

Og hvis den gamle vilje vil, blir kanskje noen av bytene kokt til prim i deg. Det er i så fall din egen diktakt. Vær velkommen.

 ¶d

Bilde

Vinterfryd

Jasså, så du liker snø?
Åndenød og hjernetåke!
Snø, det kan du selv få måke!
Snø forvandes pø om pø –
først til søle,
så til is!
Kanskje også du får føle
vinterfryd på glattis-vis:
Ramle, knekke … kanskje dø!
Jasså, så du liker snø?

Ⓒ 2025 Dik Taktér

Bidrag til KI-debatten

Det pågår for tiden, i IT-faglige miljøer og ellers rundt forbi, en nødvendig og interessant diskusjon rundt temaet kunstig intelligens (KI/ AI).
¶ diktakt.com finner det tvingende nødvendig å sette fokus på et fremtidig problem som hittil har blitt kraftig underkommunisert i KI-debatten, for ikke å si fullstendig ignorert. Vi snakker her om en varslet katastrofe, intet mindre:

Kunstig demens.

Vi sier ikke mer. (Vi hadde egentlig tenkt å si litt mer, men hverken vi eller ChatGPT er i stand til å komme på hva i kølsvarte det var.)

. . .

Ⓒ 2023 Dik Taktér

Om frk. Weiler

– En kort beskrivelse av Ronja, rediktoratets høyt og svært lett-elskede hund.

Ronja er en rottweiler,
ingen pingledottweiler
Dóg, en brøk av labrador
óg i frøken Ronja bor
Men alle vofsegutter her
synes at Ronja Weiler er
en søt og sexy hotweiler!

. . .

Ⓒ 2023 Dik Taktér

Tilbakeblikk

TILBAKEBLIKK

Stirre inn i verdensavgrunnen
Legge en sten av fjellet i munnen
Slik skal sannheten smake
Smake av munn og av verdensfjell
Stirre, stirre inn i seg selv
Avgrunnen stirrer tilbake

. . .

Ⓒ 2023 Dik Taktér

Talepostkasse

Hei, du har nå kommet til Støttegruppa for muligheten til å få være litt i fred.
Kontoret er for øyeblikket alltid ubetjent.
Våre åpningstider er det overhodet ingen planer om.
Dersom du har en beskjed til oss, eller du vil at Støttegruppa skal kontakte deg, kan du legge på etter pipetonen.
Dersom du bare trenger å få være litt i fred: Lykke-faenmeg-til.
Ha en fin dag, gå i fred og gå vekk.
Piiiiiip.

Ⓒ 2022 Finnøve Synden

Vår tur nå


VÅR TUR NÅ

Med den ene foten sin
frosset fast i is,
koser seg vår Statens mann,
mens den andre kokes inn
på beste kokke-vis
i hundre graders vann

Man skulle kanskje tro,
for begge føtters del,

at slikt ville gi skader
Men det er, for begge to,

et gjennomsnittlig fotbad vel,
på cirka femti grader

Statens testlab sier nå:
Ferdig med å teste,
ingen vil bli sur!

Neste skritt, det skal vi gå,
og det er dóg det beste:
Vanlige folk sin tur!

. . .

Ⓒ 2022 Dik Taktér

Nulltoleranse

one-eyed king III

NULLTOLERANSE

I de blindes land
er den enøyde konge
Dette er hva vi
har hørt gang på gang

Å, jasså du? Konge?
Nei, den som kan se noe
her hos oss blinde
blir innlagt med tvang

. . .

Ⓒ 2021 Dik Taktér

Illustrasjon: The One-Eyed King (Fra Tokyo Ghoul, Sui Ishida 2011)

Kladdeføre

¶ rediktoratet har igjen vært på den mørke baksiden av månearkivet fra fortiden og fisket frem en tekst vi ikke tidligere har publisert her på diktakt, denne gang et betimelig varsku vi skrev i 2016. Da problemet bare synes å ha vokst seg enda mer omfattende siden dengang, har vi kommet til at det nå er nødvendig å bidra til å sette det tydeligere på agendaen.

Og hvem er mon disse tre kladder? Sannelig ikke godt å si.

KLADDEFØRE

I disse tiltagende terrortider finner herværende rediktør dessverre, ubeskjedent nok, å måtte rippe opp i egne meritter fra livet som frivillig beskytter av offentlig ro og orden, for å kunne slå i bordet med håndfaste, selvopplevde eksempler på et stadig økende problem som våre store mediehus ikke vier nok oppmerksomhet. Vi snakker om et skikkelig kladdeføre i bygatene.

Når det gjelder mote, er det jo slik at ikke alle har like utviklet og selvstendig smak, og sort er jo forsåvidt alltid et noenlunde trygt valg hvis man er i stilmessig tvil. Selv følger vi litt med på moten; vi ser oss av og til over skulderen for å sjekke om den nærmer seg, men det gjør den strengt talt sjelden.

Men: En sub-trend under temaet «sort» har nå bredt om seg i en slik grad at det oppstår komplikasjoner i det offentlige rom. Altså, sort. En ting er nå fargen. Sort er jo … sort, og variasjonen i nyanser er særlig liten når det gjelder sort, det er bare sånn det er. Men snittet, da? det også være så inn i kølsvarte likt? Det blir utrolig lett misforståelser når folk absolutt skal ha så kliss like uniformer. Vi røsket for eksempel i aller beste mening effektivt burkaen av en islamist på Oslo City rett før jul i fjor. «Terrorist!», brølte vi. «Morder!» Men så viste det seg altså at det bare var en ganske alminnelig ninja, gitt. Ikke bra. Sorry for den, altså. Gode venner vi nesten ikke kan annet enn å stole på, har dessuten mer enn hintet om at vi, mest sannsynlig i forbindelse med akutte intoksikasjonstilfeller, skal ha antastet på omtrent samme måte, minst ett, muligens tre-fire eldre Frognerfrue-type fruentimmere på vei fra begravelsen til den enes skipsreder, samt priorinnen på Sta. Katarinahjemmet (inne på cella) – og én domprost med sin gamle, sorte sydvest dradd litt for langt ned i pannen en ruskeværsdag. Domprosten – commando style, og uten kjolen – var for øvrig et såpass beklagelig skue at vi nok må si at vi fremdeles mener at akkurat den kjolen, den skal sitte på. Alltid. Det hjelper ikke å peke på korgutter og byens løse fugler, og si «jammen, hvordan …». Den skal sitte på. Punktum. Frognerfruene vil vi ikke engang snakke om.

Men vi må finne en bedre løsning på dette her. Alle kan ikke være spøkelseskladden. Ikke samtidig. Det går ikke. Makan.

Terrorister? Domproster eller Frognerfruer? Alle vil være kladd.

. . .

Ⓒ 2016 Dik Taktér