Nedenstående rytmiske sportsdikt; «Resten?» ble, med kun minimale justeringer i anledning dagens publisering på diktakt.com, oppdiktet på rekordtid på bortimot automatisk åndeskrift-nivå under en spontant avholdt og improvisert mini-poesi-slam en ukes tid før jul i 2016, rett etter at jeg hadde lest en artikkel på nettet om en rapport og de temmelig begredelige tallene i denne; tall som tørt beskrev størrelsesforholdene i vår verdens materielle og økonomiske ulikheter og urettferdighet. En ekstrem disproporsjonalitet, og noe som avstedkommer både en økt bevissthet og indignasjon over tingenes tilstand, men også ydmykhet og glede over å ikke være rammet av noen av de typiske plagene hverken ved akutt materiell fattigdom, eller ved for mye gull å drasse & passe på.

For ikke-millardærer er ikke som andre milliardærer, og selv kan jeg bare konstatere at det beste er å ha akkurat helt passe beskjedent, og er takknemlig for derved å ha fått anledning til å sette så mye mer pris på alt man har av ikke-materielle verdier. Og det er ikke småtterier:

. . .

kommentΛrt: 0.7% eier

nesten

halvparten av verdens rikdom.

Resten?

 

jeg eier resten og litt slampoesi

for jeg har luft og vann og er fri

jeg har mat og klær og et tak

og trenger ikke andre til

å tørke meg der bak

og godt er det

da får man fred

fra folk som helt på alvor mener

og derfor helt på alvor sliter

at man skal tørke ræva hardt og

grundig før man faktisk driter

og: jeg har to driftige sønner

det er med slike gudene belønner

gudenes yndling for veldig lite

det var som å puste

det var som å drite

så jeg kan dø her og nå om så er

men skulle det bli mye langdryg venting

med det å dø – vel da gjør vi så her

vi kjører en slam

resten?

gis bort mot henting

. . .

Ⓒ 2016 Dik Taktér