George Rodrigue: Blue Dog –
I’m Looking For Someone Like Me (2001)

På havet blir alle hunder blå. Tittelen har levd og sparket i hodet en god stund som one-liner; også illustrasjon ble funnet og øremerket allerede for flere år siden, men noen ytterligere oppdikting og nedskriving i sakens anledning har dette ikke medført før akkurat her og nå. Men plutselig måtte visst tittelen bare brukes til noe, for disse to versene kom på impuls og et voldsomt rush i skrivende stund på én-to-tre – bortimot klart, ferdig, en halvtimes finpuss, gå – diktet settes og publiseres omgående uten mere om og men.

Det må jo nødvendigvis ha blitt jobbet litt med det i en mørk krok her inne på forhånd uten at jeg har merket mye til det, men forløsningen gikk sjeldent fort. Hadde det bare vært så greit å dikte bestandig. Og temmelig blå var den kjøteren også, hvor enn den kom fra.

PÅ HAVET BLIR ALLE HUNDER BLÅ

av hav er du kommet
til hav skal du bli

men av hav skal du atter
mang en gang

før den tid

kave kroppen opp på knatten
i siste liten

som ei halvdrukna fillebikkje
med skam til pass

og hjemløs lengsel

for på havet blir alle hunder blå

              ~ ¤ ~

fra stjerner er du kommet
til stjerner skal du bli

og mot stjerner skal du atter
i mang en sang

før den tid

strekke drømmen ut i natten
den siste biten

som ei besatt losbikkje
med knust kompass

i tidens fengsel

for på havet blir alle hunder blå

. . .

Ⓒ 2018 Dik Taktér