Theilertrappene går fra Rådhusgata og opp til skolen, er av betong med klassiske, smidde gelender og har etthundreogtrettitre trinn både opp og ned.

Trappene er altså veldig lange og bratte ennå, men da jeg var liten var det hele tusen trinn der; jeg husker nemlig godt at vi kalte det tusentrappene den gangen. Pluss at trappene har en rekke svinger og avsatser for å følge det bratte og kronglete terrenget, der de temmelig diskrét snor seg som en populær snarvei opp mellom sentrum og Løkka; en høydeforskjell man ellers må gå en temmelig lang runde for å gjøre unna.

Og i 1974 skrev Egil Monn-Iversen ny melodi til en tekst fra 1960 av Alf Prøysen. Sammenhengen mellom denne melodien og Theilertrappene har vært relativt lite omtalt frem til nå, men vi får tro at dette vil komme til å endre seg kraftig etter denne lokalt tilpassede versjonen. Jeg har alltid likt de trappene:

VISE FOR GÆRNE TRAPPER

I Theilerkleiva der er det trapper
mange trapper
lange trapper

Hele kleiva er bare trapper
fine grå
å trede på

Et trinn er knust
men det skal få stå

Et har en sprekk
der graset vokser nå

Men alle andre er på vegen hemmat
og leve lykkelig med småstein på

 . . .

Ⓒ 2011 Dik Taktér