Hypnosekurs – 2. leksjon: Selvhypnose for folk som er bittelittegrann redd for klovner

K U R S U S

klovn I

Illustrasjon: dragoart.com

Reprisene på våre umåtelig populære hypnosekurs fortsetter, og vi er nå kommet til 2. leksjon. Den omhandler teknikker for bearbeiding av traumer knyttet til noe av det aller skumleste som finnes: Klovner.

Er det slik fatt med Dem og klovner, kjære leser, at De bare ved den blotte tanke på disse onde fremtoningene fylles med skrekk og avsky, og vil gjemme Dem under Deres mors skjørt? Eller løpe det beste bena kan bære Dem i sikkerhet, før djevelskapet kommer ett eneste skritt nærmere med den forferdelige klovnenesen og den store, røde munnen sykt glisende midt i det stive, hvite monsteransiktet sitt? Har De blitt lammet i angst og beven av de falske, melankolske øynene klovnen nagler sine ofre med, slik at De ikke kommer av flekken, men bare blir stående hysterisk gråtende mens De klemmer gørra ut av mammas eller pappas lanke?

Nei, nei, selvfølgelig ikke, kjære leser. Ingen er redd for klovner, selvfølgelig ikke! Men bittelittegrann redd, det er De kanskje? For den dumme klovnen? De er ikke noe redd i det hele tatt for den dumme, dumme klovnen, sier De? Mon det.

Uansett: Følg diktakts hypnosekurs, og lær hvorledes De kunne ha taklet et slikt traume, dersom De hadde vært plaget med dette – rent hypotetisk, selvfølgelig.

For å komme problemet til livs, vil det på et tidspunkt bli nødvendig å oppsøke et sirkus eller andre steder der klovner kan påtreffes. Før dette skal vi imidlertid forberede oss grundig mentalt.

La oss med en gang slå fast et grunnleggende faktum når det gjelder klovner: Klovner eksisterer ikke i virkeligheten. Det er bare en mann som har kledd seg ut som klovn! En mann som roper på russisk eller romani (sigøynerspråket) riktignok, og det er jo i seg selv litt skummelt, men en mer eller mindre vanlig, levende mann er det altså. Inne i klovnen. Akkurat slik man på teater, film og fjernsyn kan se skuespillere utkledd som vampyrer, varulver, krokodiller, operasangere og andre fantasiuhyrer, kan man på sirkus oppleve russere og sigøynere utkledd som klovner. Men det er altså bare en rolle de spiller.
Dette er en viktig ting å huske på, og noe man alltid må ha klart for seg i møte med klovner. Denne innsikten alene er selvfølgelig ikke nok til fullstendig å fjerne klovneskrekk – dertil er en klovn dessverre altfor skummel når man plutselig har en like i nærheten – men vissheten om at den ikke finnes på ordentlig, er et av de verktøy vi  har til rådighet, og vi skal i det følgende lære hvordan dette kan anvendes i kombinasjon med selvhypnotiske teknikker.

Les videre

Hverdagshypnose for pinlig berørte

K U R S U S

diktakt har av ulike årsaker ikke blitt oppdatert med nytt materiale siden sist vinter, men nå syntes rediktoratet at det var på tide å i det minste by på en reprise på noe gammelt som enda ikke er skjemt.

Derfor har vi vært på den mørke baksiden av månearkivet fra fortiden og fisket frem, og fjærlett omarbeidet en leksjon fra vår gamle serie med hypnosekurs, tidligere publisert på en annen, fordums nettside av oss, og i denne leksjonen lærer vi leserne å hypnotisere omgivelsene til å la en slippe unna med forskjellige ting som ellers lett ville ha medført konsekvenser; såkalt hverdagshypnose for pinlig berørte – eller «for folk som oppdages på feil sted med buksene dårlig kneppet og i trekkspillfasong et sted nedenfor knærne», om man vil.

pinlig berørt mus

– Me …? Illustrasjon: Ub Iwerks

Hypnose, leksjon I. Hverdagshypnose for pinlig berørte.

Nesten alle har vi en eller annen gang vært vitne til eller selv blitt utsatt for hypnose. Som kjent benytter en hypnotisør seg – i tillegg til et intenst blikk og ditto mimikk – av suggererende bevegelser, ofte utført med en såkalt pendel, men like gjerne med kun hender og fingre som verktøy i den hypnotiske trances tjeneste. De suggererende bevegelsene ledsages videre av hypnotisørens monotone repetisjon av et hypnosemantra, alternativt en hypnotisk instruksjon – også kalt programmering.
Programmering medfører at objektet senere vil utføre handlingen som er instruert under den hypnotiske seansen. Objektet vil under utførelsen av den instruerte handlingen oppleve at han eller hun selv initierer og gjennomfører dette som en spontan og fri viljeshandling, og er overhodet ikke klar over at handlingen på forhånd er effektivt programmert ved hjelp av hypnose.

Et svært populært virkemiddel innen hypnosefaget er det kjente sovemantraet. Hypnotisøren svinger pendelen eller hånden frem og tilbake i en rolig, taktfast bue foran objektets ansikt mens han messer fram et sovemantra. Dette lyder f.eks. ganske enkelt: «Se meg inn i øynene. Du er søvnig. Du vil sove. Se meg inn i øynene. Du er søvnig. Du vil sove.», eller noe i den retning. Dersom hypnosen lykkes, sovner objektet etter svært kort tid.

pendel

Hvor ofte har De ikke, kjære leser, befunnet Dem i en pinlig, kanskje rett ut sagt kompromitterende situasjon – tatt på fersk gjerning i kakeboksen, så og si – hvor De skulle ønske at De kunne hypnotisere vedkommende vitne eller autoritetsperson som er blitt oppmerksom på Deres karakterbrist? Hypnotisere, slik at De i det minste kunne komme Dem unna litt svint, og i beste fall for all ettertid unngå å behøve å stilles til ansvar?

Etter å ha tatt vårt hypnosekurs kan De!

Les videre

Sidelys!

E S S A Y | F A G

Quotation-Marks-Close-Payroll-SolutionsPosisjoner i sikte!

Splitte mine DMX– og ArtNet-signabler! Skjøt mine beste strømskjøtekabler!
Her skal vi jaggu  – fra begge sider – ha fire dybder med lave profiler
vinkelrett inn her så spellera lider og rasler med sabler – de rett ut fortviler;
jo bedre de ser ut ved lysprøvetider, jo verre det rabler – og større jeg smiler!

  – lyrisk høystemt lyssetter

sidelys

1194989234414508160led_rectangular_h_green.svg.thumb  001 ▪ Primolog

Sidelys er et nobelt og løfterikt ord

Herværende førsteoppdikter, rediktør, utskrevet diktator mm. bedriver disse oppdiktaktene, og hva som nå ellers skjer rundt her, primært som en uavvergelig følge av hvordan dette hodet fra naturens side opererer når det ikke tvinges til noe annet, eller ingen ser det. En ren «hobby», eller tvangslidelse på godt og ærlig norsk.

Men når det kommer til mer nesten ordentlig arbeid (vi snakker fremdeles om ting langt inne i den relativt suspekte kunst– og kultursektoren her, så visse forbehold må tas mht. dette med ordentlig arbeid) – eller i hvert fall aktivitet som det i stor grad betales honorar for, og hvor det dessuten etableres visse eksterne forventninger til pålitelighet og lojalitet til prosjektet så lenge det pågår – er det, som noen av diktakts lesere vet, scenelyssetting som er aktiviteten; altså lyssetting av teater, dans, konserter mm. – det meste som kan forekomme på en scene hvis vaktmesteren ikke følger ordentlig med. Og i denne fasen av livet: nesten utelukkende på prosjekter i ganske liten målestokk – eller i hvert fall lokalt basert, ofte knyttet til kommunalt og privat barne– og ungdomsarbeid og den ikke-kommersielle kultursektoren generelt, hvori opptatt kulturskolene i et par andre kommuner i distriktet, i tillegg til min egen hjemkommune.

Og det er fra dette stå– eller sittestedet – typisk bak spakene på lysbordet på en teknisk ganske liten og enkel produksjon, kanskje litt, eller kanskje langt uti avantgarden – eller ikke, men derimot med de mest naturlige avantgardistene av alle; unga, i hovedrollene – og uansett ganske ofte med litt for lite av alt, bortsett fra det som teller; fryd og forventning, prestasjonsangst, premiérenerver og dugnadsånd – at jeg fremfører denne langsangvinske hyllest til sidelys.

Les videre