Hverdagshypnose for pinlig berørte

K U R S U S

diktakt har av ulike årsaker ikke blitt oppdatert med nytt materiale siden sist vinter, men nå syntes rediktoratet at det var på tide å i det minste by på en reprise på noe gammelt som enda ikke er skjemt.

Derfor har vi vært på den mørke baksiden av månearkivet fra fortiden og fisket frem, og fjærlett omarbeidet en leksjon fra vår gamle serie med hypnosekurs, tidligere publisert på en annen, fordums nettside av oss, og i denne leksjonen lærer vi leserne å hypnotisere omgivelsene til å la en slippe unna med forskjellige ting som ellers lett ville ha medført konsekvenser; såkalt hverdagshypnose for pinlig berørte – eller «for folk som oppdages på feil sted med buksene dårlig kneppet og i trekkspillfasong et sted nedenfor knærne», om man vil.

pinlig berørt mus

– Me …? Illustrasjon: Ub Iwerks

Hypnose, leksjon I. Hverdagshypnose for pinlig berørte.

Nesten alle har vi en eller annen gang vært vitne til eller selv blitt utsatt for hypnose. Som kjent benytter en hypnotisør seg – i tillegg til et intenst blikk og ditto mimikk – av suggererende bevegelser, ofte utført med en såkalt pendel, men like gjerne med kun hender og fingre som verktøy i den hypnotiske trances tjeneste. De suggererende bevegelsene ledsages videre av hypnotisørens monotone repetisjon av et hypnosemantra, alternativt en hypnotisk instruksjon – også kalt programmering.
Programmering medfører at objektet senere vil utføre handlingen som er instruert under den hypnotiske seansen. Objektet vil under utførelsen av den instruerte handlingen oppleve at han eller hun selv initierer og gjennomfører dette som en spontan og fri viljeshandling, og er overhodet ikke klar over at handlingen på forhånd er effektivt programmert ved hjelp av hypnose.

Et svært populært virkemiddel innen hypnosefaget er det kjente sovemantraet. Hypnotisøren svinger pendelen eller hånden frem og tilbake i en rolig, taktfast bue foran objektets ansikt mens han messer fram et sovemantra. Dette lyder f.eks. ganske enkelt: «Se meg inn i øynene. Du er søvnig. Du vil sove. Se meg inn i øynene. Du er søvnig. Du vil sove.», eller noe i den retning. Dersom hypnosen lykkes, sovner objektet etter svært kort tid.

pendel

Hvor ofte har De ikke, kjære leser, befunnet Dem i en pinlig, kanskje rett ut sagt kompromitterende situasjon – tatt på fersk gjerning i kakeboksen, så og si – hvor De skulle ønske at De kunne hypnotisere vedkommende vitne eller autoritetsperson som er blitt oppmerksom på Deres karakterbrist? Hypnotisere, slik at De i det minste kunne komme Dem unna litt svint, og i beste fall for all ettertid unngå å behøve å stilles til ansvar?

Etter å ha tatt vårt hypnosekurs kan De!

Les videre

Sidelys!

E S S A Y | F A G

Quotation-Marks-Close-Payroll-SolutionsPosisjoner i sikte!

Splitte mine DMX– og ArtNet-signabler! Skjøt mine beste strømskjøtekabler!
Her skal vi jaggu  – fra begge sider – ha fire dybder med lave profiler
vinkelrett inn her så spellera lider og rasler med sabler – de rett ut fortviler;
jo bedre de ser ut ved lysprøvetider, jo verre det rabler – og større jeg smiler!

  – lyrisk høystemt lyssetter

sidelys

1194989234414508160led_rectangular_h_green.svg.thumb  001 ▪ Primolog

Sidelys er et nobelt og løfterikt ord

Herværende førsteoppdikter, rediktør, utskrevet diktator mm. bedriver disse oppdiktaktene, og hva som nå ellers skjer rundt her, primært som en uavvergelig følge av hvordan dette hodet fra naturens side opererer når det ikke tvinges til noe annet, eller ingen ser det. En ren «hobby», eller tvangslidelse på godt og ærlig norsk.

Men når det kommer til mer nesten ordentlig arbeid (vi snakker fremdeles om ting langt inne i den relativt suspekte kunst– og kultursektoren her, så visse forbehold må tas mht. dette med ordentlig arbeid) – eller i hvert fall aktivitet som det i stor grad betales honorar for, og hvor det dessuten etableres visse eksterne forventninger til pålitelighet og lojalitet til prosjektet så lenge det pågår – er det, som noen av diktakts lesere vet, scenelyssetting som er aktiviteten; altså lyssetting av teater, dans, konserter mm. – det meste som kan forekomme på en scene hvis vaktmesteren ikke følger ordentlig med. Og i denne fasen av livet: nesten utelukkende på prosjekter i ganske liten målestokk – eller i hvert fall lokalt basert, ofte knyttet til kommunalt og privat barne– og ungdomsarbeid og den ikke-kommersielle kultursektoren generelt, hvori opptatt kulturskolene i et par andre kommuner i distriktet, i tillegg til min egen hjemkommune.

Og det er fra dette stå– eller sittestedet – typisk bak spakene på lysbordet på en teknisk ganske liten og enkel produksjon, kanskje litt, eller kanskje langt uti avantgarden – eller ikke, men derimot med de mest naturlige avantgardistene av alle; unga, i hovedrollene – og uansett ganske ofte med litt for lite av alt, bortsett fra det som teller; fryd og forventning, prestasjonsangst, premiérenerver og dugnadsånd – at jeg fremfører denne langsangvinske hyllest til sidelys.

Les videre

Sist mandags ferske tonnevis

G A L L E R I

Sist mandags ferske tonnevis

… med snø på Lovisenbergkollen; et av våre nære skogsturområder, fotografert med mobilen av alter ego AF, eller altså vår «hand inside the puppet». Første og muligens siste skikkelig fine vinterdag på en god stund. Ikke helt som hjemme i skodda selvfølgelig, men fint som bare det likevel.

– synden

monochrome reality II bw posterizedKlikk bildet for snøgalleri på afordweb.com

På havet blir alle hunder blå

I'm Looking For Someone Like Me (2001)

George Rodrigue: Blue Dog –
I’m Looking For Someone Like Me (2001)

 

På havet blir alle hunder blå. Tittelen har levd og sparket i hodet en god stund som one-liner; også illustrasjon ble funnet og øremerket allerede for flere år siden, men noen ytterligere oppdikting og nedskriving i sakens anledning har dette ikke medført før akkurat her og nå. Men plutselig måtte visst tittelen bare brukes til noe, for disse to versene kom på impuls og et voldsomt rush i skrivende stund på én-to-tre – bortimot klart, ferdig, en halvtimes finpuss, – diktet settes og publiseres omgående uten mere om og men.

Det må jo nødvendigvis ha blitt jobbet litt med det i en mørk krok her inne på forhånd uten at jeg har merket mye til det, men forløsningen gikk sjeldent fort. Hadde det bare vært så greit å dikte bestandig. Og temmelig blå var den kjøteren også, hvor enn den kom fra.

 

PÅ HAVET BLIR ALLE HUNDER BLÅ

av hav er du kommet
til hav skal du bli

men av hav skal du atter
mang en gang

før den tid

kave kroppen opp på knatten
i siste liten

som ei halvdrukna fillebikkje
med skam til pass

og hjemløs lengsel

for på havet blir alle hunder blå

              ~ ¤ ~

fra stjerner er du kommet
til stjerner skal du bli

og mot stjerner skal du atter
i mang en sang

før den tid

strekke drømmen ut i natten
den siste biten

som ei besatt losbikkje
med knust kompass

i tidens fengsel

for på havet blir alle hunder blå

. . .

Ⓒ 2018 Dik Taktér

To brudd på randen av sammen

 

brudd I

Jeg vil gå ned med søppelposen. Jeg har ikke tenkt å låse døren, jeg skal bare rett ned og opp igjen. Sylinderlåsen har en flat messingvrider på innsiden og nøkkelhull på utsiden. Det er ikke en smekklås, så man må vri enten vrideren eller nøkkelen rundt for å låse døren.

Når jeg kommer ut i oppgangen lukker jeg døren inntil, og låser ved å vri vrideren rundt. Jeg kommer umiddelbart på at det er en tabbe; jeg har jo ikke tatt nøklene med meg, og jeg trenger dem for å komme meg inn igjen. Jeg har låst meg ute. Jeg rister en gang hardt i dørhåndtaket for å forsikre meg om at det er sant. Låst. Jeg famler i lommene mens jeg ser fortvilet på det smale nøkkelhullet. Etter et par sekunder går det opp for meg at situasjonen er umulig. Jeg kan ikke ha låst meg ute med vrideren, for det er ingen vrider på utsiden av låsen. Og jeg kan ikke ha låst med nøkkelen, for nøkkelknippet ligger inne i leiligheten. Les videre

Resten?

det roede oeyeNedenstående rytmiske sportsdikt; «Resten?» ble, med kun minimale justeringer i anledning dagens publisering på diktakt.com, oppdiktet på rekordtid på bortimot automatisk åndeskrift-nivå under en spontant avholdt og improvisert mini-poesi-slam en ukes tid før jul i 2016, rett etter at jeg hadde lest en artikkel på nettet om en rapport og de temmelig begredelige tallene i denne; tall som tørt beskrev størrelsesforholdene i vår verdens materielle og økonomiske ulikheter og urettferdighet. En ekstrem disproporsjonalitet, og noe som avstedkommer både en økt bevissthet og indignasjon over tingenes tilstand, men også ydmykhet og glede over å ikke være rammet av noen av de typiske plagene hverken ved akutt materiell fattigdom, eller ved for mye gull å drasse & passe på.

For ikke-millardærer er ikke som andre milliardærer, og selv kan jeg bare konstatere at det beste er å ha akkurat helt passe beskjedent, og er takknemlig for derved å ha fått anledning til å sette så mye mer pris på alt man har av ikke-materielle verdier. Og det er ikke småtterier: Les videre

Underlig jul

B I L D E

Étrange Noël (underlig jul)

av Henry Gerbault

Étrange Noël (Strange Christmas) by Henry Gerbault

Étrange Noël dukket opp i det franske erotiske magasinet Le Sourire i 1917, altså for 100 år siden denne julen.

Julen 2017: Det vil ikke bli skrevet noe juleaktdigt fra diktakts side for anledningen.

Rediktoratet har etter en kort beslutningsprosess avgjort at vi synes julen er oppdiktet nok fra før. Vi gjengir derfor i dag i stedet kun et av Henry Gerbaults antikke julekort av det vovede slaget; et bilde vi synes ivaretar både dikt og akt på en utmerket måte i de gamle myters ånd.

. . .

Han vesle kødden i peisen lurer jeg på om jeg ikke har vært borti før, faktisk. Jeg synes jeg drar kjensel på’n. Jeg hadde vel ikke trodd at han var såpass gammel av år egentlig, men det var gøy det; en riktig så energisk sprett av en mannsling med geitebein og noe greier i panna han tror er horn. Men bra trøkk i gutten. Her blir det julefryd og harde pakker. Fint julebilde. Symbol_thumbs_up

OK … HA EN UNDERLIG, DJEVELSK GOD JUL OG ET RØDERE REINSDYR, FOLKENS!

På vegne av
¶ julerediktoratet,

Finnøve Synden
rediktøs, opp- og fremskriver

Kaffe m/ gratis påfugl

hoffnarredansenDe rene hoffpåfugler. Hvem ville trodd at denne brodne gjengen var våre såkalt ledende politikere. Er slike fjollete danseshow i beste sendetid verdt lisenspengene? Eller, og vel muligens også enda litt viktigere: Verdig et opplyst demokrati? Tror ikke det, gitt. Den fjerde stasmakt må ha møtt veggen, stakkar.

kommentΛrt: Inntrykk etter en partilederdebatt på tv, valget høsten 2017

 

Kaffe m/ gratis påfugl – et direktesendt program

Det snubler seg frem
i hoffnarredansen,
uten den helt store
musiske sansen

Tramper på folkets
ømmeste føtter,
røsker opp Norge
med frukter og røtter

Hva er det for trollete,
skruppelløst vesen
som tar oss så innmari
ved polonesen?

. . .

Ⓒ 2017 Dik Taktér

Epletreets skygge

N O V E L L E

wiretreets skygge

søndag 4. august, kl. 13.58

Han hadde vært mye dårlig i den store hagen som gutt. De uendelige sommerettermiddagene med gult lys og lange skygger hadde alltid vekket en uro, en verkende utålmodighet i ham. Og denne stumme, tomme ensomheten. I tillegg var nesten alle voksne inne og spiste eller hvilte, de andre ungene gjorde kanskje lekser eller så på tv. Bjørnar savnet dem heller aldri, men han savnet ofte å være som dem, ha det som dem.

Det flate skog- og åkerlandskapet i den lille romeriksbygda var en gyllen ørken mellom syv og ti, og Bjørnar hadde alltid kjempet mot tomheten i verden og kvalmen inni seg til kvelden og mørket kom. Han kunne alltids sykle en runde for å prøve å beskjeftige seg en stund med noe mer konkret, men tilbake i hagen ble det gjerne noen vonde timer i skyggen av epletreet uansett. Før solnedgang strakte skyggen seg helt frem til det vestvendte kjøkkenvinduet, der han så ofte hadde kunnet se moren rammet inn i den hvitmalte firkanten som utgjorde en åpning mot det som fantes og det han ønsket fantes der inne.

Ofte hadde han håpet at denne følelsen tilhørte en drøm, og at noen ville komme og vekke ham. Han visste ikke da at det var verdens store, felles ensomhet han så gjennom varme(disen, badet i en farge som om alt lys i verden strålte gjennom en av de gule, bølgete glassfiberplatene de hadde satt opp som solskjerm på to og en halv side av verandaen.

Heller ikke visste han da at han skulle komme til å ta epletreets skygge med seg ut av Leirsund og gjennom livet, men det var hans skygge, og han gjorde det.

Men Bjørnar visste det nå. Og han visste hva mer det var; nå visste han at dette var sannhetens lys. I dette lyset var frøet blitt sådd, og i dette lyset hadde det spiret og vokst i ham. Det sies at man alltid finner frem der man lekte som barn. Det sies også at barndommens gate alltid kjenner en igjen. Bjørnar fant lett frem, men han følte seg ikke gjenkjent.

Han kunne se en bevegelse bak glasset i kjøkkenvinduet i det han slang høyrebeinet over sykkelen og trillet stående på én pedal de siste to metrene frem til porten. Det duftet intenst av bjørk, klippet gress og morens nyperoser. Les videre

Skrivesperre

Skrivesperre; tastaturlås. Mekanisk, elektrisk eller logisk sperre som låser eller  begrenser funksjonaliteten til mekaniske skrive–, dikte– og datamaskintastatur, samt berøringsskjerm-baserte diktatur.

S. er ment som et hjelpemiddel for forfattere, journalister og andre som trenger å redusere ukentlig skrivetid pga. ulike negative effekter av overskriving.

I dag er slike systemer standard på de fleste vanlige typer skriveenheter, og alle betegnes generelt som s., men opprinnelig var s. kun å få som ekstrautstyr til den tyske, mekaniske diktemaskinen Olympia SM9, fra og med 1966-modellen og videre fremover, så lenge produktserien eksisterte.

Det hersker i vår tid en utbredt misoppfattelse, og følgelig begrepsforvirring vedr. s.; det påstås ofte som en unnskyldning av folk som enten ikke har noe interessant å si/ skrive, eller bare ikke klarer å formulere hva (NB! ikke-verifiserbart) interessant de måtte mene å egentlig ha å si, at de lider av s., som om s. nærmest var en  ukontrollerbar kraft som holdt dem fra å skrive hva de vil.

Se artikkel på diktakt: Skrivesperrenytt (1)

Dette medfører selvfølgelig ikke riktighet. Vi har ytringsfrihet, og den gjelder for alle.

Men et tips til dem det gjelder, er selvfølgelig å sjekke om kanskje skrivesperren på maskinen deres er aktivert ved et uhell. Dét, og kontrollere at støpselet er satt inn i en fungerende stikkontakt, dersom maskinen går på strøm.