E S S A Y | F A G
Posisjoner i sikte!
Splitte mine DMX– og ArtNet-signabler! Skjøt mine beste strømskjøtekabler!
Her skal vi jaggu – fra begge sider – ha fire dybder med lave profiler
vinkelrett inn her så spellera lider og rasler med sabler – de rett ut fortviler;
jo bedre de ser ut ved lysprøvetider, jo verre det rabler – og større jeg smiler!
– lyrisk høystemt lyssetter
▪ 
001 ▪ Primolog
Sidelys er et nobelt og løfterikt ord
Herværende førsteoppdikter, rediktør, utskrevet diktator mm. bedriver disse oppdiktaktene, og hva som nå ellers skjer rundt her, primært som en uavvergelig følge av hvordan dette hodet fra naturens side opererer når det ikke tvinges til noe annet, eller ingen ser det. En ren «hobby», eller tvangslidelse på godt og ærlig norsk.
Men når det kommer til mer nesten ordentlig arbeid (vi snakker fremdeles om ting langt inne i den relativt suspekte kunst– og kultursektoren her, så visse forbehold må tas mht. dette med ordentlig arbeid) – eller i hvert fall aktivitet som det i stor grad betales honorar for, og hvor det dessuten etableres visse eksterne forventninger til pålitelighet og lojalitet til prosjektet så lenge det pågår – er det, som noen av diktakts lesere vet, scenelyssetting som er aktiviteten; altså lyssetting av teater, dans, konserter mm. – det meste som kan forekomme på en scene hvis vaktmesteren ikke følger ordentlig med. Og i denne fasen av livet: nesten utelukkende på prosjekter i ganske liten målestokk – eller i hvert fall lokalt basert, ofte knyttet til kommunalt og privat barne– og ungdomsarbeid og den ikke-kommersielle kultursektoren generelt, hvori opptatt kulturskolene i et par andre kommuner i distriktet, i tillegg til min egen hjemkommune.
Og det er fra dette stå– eller sittestedet – typisk bak spakene på lysbordet på en teknisk ganske liten og enkel produksjon, kanskje litt, eller kanskje langt uti avantgarden – eller ikke, men derimot med de mest naturlige avantgardistene av alle; unga, i hovedrollene – og uansett ganske ofte med litt for lite av alt, bortsett fra det som teller; fryd og forventning, prestasjonsangst, premiérenerver og dugnadsånd – at jeg fremfører denne langsangvinske hyllest til sidelys.
Nedenstående rytmiske sportsdikt; «Resten?» ble, med kun minimale justeringer i anledning dagens publisering på diktakt.com, oppdiktet på rekordtid på bortimot automatisk åndeskrift-nivå under en spontant avholdt og improvisert mini-poesi-slam en ukes tid før jul i 2016, rett etter at jeg hadde lest en artikkel på nettet om en rapport og de temmelig begredelige tallene i denne; tall som tørt beskrev størrelsesforholdene i vår verdens materielle og økonomiske ulikheter og urettferdighet. En ekstrem disproporsjonalitet, og noe som avstedkommer både en økt bevissthet og indignasjon over tingenes tilstand, men også ydmykhet og glede over å ikke være rammet av noen av de typiske plagene hverken ved akutt materiell fattigdom, eller ved for mye gull å drasse & passe på.
De rene hoffpåfugler. Hvem ville trodd at denne brodne gjengen var våre såkalt ledende politikere. Er slike fjollete danseshow i beste sendetid verdt lisenspengene? Eller, og vel muligens også enda litt viktigere: Verdig et opplyst demokrati? Tror ikke det, gitt. Den fjerde stasmakt må ha møtt veggen, stakkar.
diktakt 
