Kategoriarkiv: wiktaktia

Trivia og utrivia. Svært nyttig, nyttig, mindre nyttig og på eller over grensen til fullstendig unyttig informasjon om dette og hint.

Alfabethuskeregle

By Publisert i alle primord, diktakter, wiktaktia Legg igjen en kommentar

A er den første bokstaven i andre,
B-en begynner i ordet bokstav

Den tredje er C for citron – la oss vandre
til D som i drue, og så tar vi av

ved E for eksotisk, og F for vår frue,
G for gitaren, og H for vårt hue

I-en er ille, J er den lille
i starten på jazzen, og K er konkav

L er ei lespe, og M mest for menn
Den første bokstaven i neste er N

O er ovalen, og P er den pene,
Q står for kua, R for den rene

S står for står, T for en tår,
og så kommer U, som i ordet uår

V? Vel, vel, vel … Hva med dobbelt-W da, da?
Den står for wunderbar, X er ren xvada

Y-en er yrkesskadd, nest siste vers
har Z på en zebra med ztriper // (slash, slash)

Og sist har vi dansk-norske Æ, Ø og Å,
for ærlig og øksa … men åkkesom, nå!

. . .

Ⓒ 2021 Dik Taktér

Barnesolidaritet 2020

By Publisert i alle primord, wiktaktia Legg igjen en kommentar

Vi bedriver med fullt overlegg ikke mye politisk eller annen alvorstung og kjedelig oppdikting og nedskriving her. Men i ektefølt solidaritet med alle barn, finner rediktoratet at nok er nok, og at det nå er helt påkrevet å ytre noen utvetydige ord om et seiglivet og alvorlig samfunnsproblem; en mildt sagt provoserende urettferdighet, som med skam å melde primært går ut over barn, men også enkelte, noe eldre hedersfolk får av og til merke hvordan det kan føles å få sin naturlige tillitsfullhet trampet ned i søla.

¶ rediktoratet kan kan knapt tydelig nok få understreket sin indignasjon og skarpe protest mot en gjennomgripende og fullstendig forkastelig praksis voksensamfunnet kontinuerlig bedriver: En ond og manipulerende, virkelighetstilslørende rigging av språket, for å narre barn opp i stry, og slik bygge opp til uunngåelige skuffelser og påfølgende familiekonflikter. Konflikter som medfører at de voksne nok en gang overkjører barna med maktarrogant insistering på realitetene i ting enhver idiot kan gjenkjenne som det reneste sprøyt, mot bedre vitende, og i siste runde bruker fysisk overmakt og tvangsmidler for å tvinge barna til å underkaste seg galskapen. Mens voksensamfunnet selv manøvrerer seg elegant klar av trøbbel, og slipper å måtte smake noen som helst konsekvenser av sine forbrytelser.
Men én ting er uansett klinkende klart: Barn avslører disse språklige tricksene og blanke løgnene umiddelbart ved første, praktisk mulige anledning. Hvor lenge skal dette få fortsette? Alle vet jo godt hva som er sant. Dette er bare så utrolig nedrig og sjofelt at vi knapt har ord.

Nei, unger. Vi lar oss ikke lure, gjør vi vel? Litt orden må det for kølsvarte være. Fiskekaker er ikke kaker. Fiskeboller er ikke boller. Og ingefærøl er altså ikke øl. Makan.

 

oppskrift fiskekake

Hvor vanskelig kan det være, liksom.

. . .

Ⓒ 2020 Dik Taktér

 

Hypnosekurs – 2. leksjon: Selvhypnose for folk som er bittelittegrann redd for klovner

By Publisert i alle primord, kursus, wiktaktia 1 kommentar

K U R S U S

klovn I

Illustrasjon: dragoart.com

Reprisene på våre umåtelig populære hypnosekurs fortsetter, og vi er nå kommet til 2. leksjon. Den omhandler teknikker for bearbeiding av traumer knyttet til noe av det aller skumleste som finnes: Klovner.

Er det slik fatt med Dem og klovner, kjære leser, at De bare ved den blotte tanke på disse onde fremtoningene fylles med skrekk og avsky, og vil gjemme Dem under Deres mors skjørt? Eller løpe det beste bena kan bære Dem i sikkerhet, før djevelskapet kommer ett eneste skritt nærmere med den forferdelige klovnenesen og den store, røde munnen sykt glisende midt i det stive, hvite monsteransiktet sitt? Har De blitt lammet i angst og beven av de falske, melankolske øynene klovnen nagler sine ofre med, slik at De ikke kommer av flekken, men bare blir stående hysterisk gråtende mens De klemmer gørra ut av mammas eller pappas lanke?

Nei, nei, selvfølgelig ikke, kjære leser. Ingen er så redd for klovner, selvfølgelig ikke! Men bittelittegrann redd, det er De kanskje? For den dumme klovnen? De er ikke noe redd i det hele tatt for den dumme, dumme klovnen, sier De? Mon det.

Uansett: Følg diktakts hypnosekurs, og lær hvorledes De kunne ha taklet et slikt traume, dersom De hadde vært plaget med dette – rent hypotetisk, selvfølgelig.

For å komme problemet til livs, vil det på et tidspunkt bli nødvendig å oppsøke et sirkus eller andre steder der klovner kan påtreffes. Før dette skal vi imidlertid forberede oss grundig mentalt.

La oss med en gang slå fast et grunnleggende faktum når det gjelder klovner: Klovner eksisterer ikke i virkeligheten. Det er bare en mann som har kledd seg ut som klovn! En mann som roper på russisk eller romani (sigøynerspråket) riktignok, og det er jo i seg selv litt skummelt, men en mer eller mindre vanlig, levende mann er det altså. Inne i klovnen. Akkurat slik man på teater, film og fjernsyn kan se skuespillere utkledd som vampyrer, varulver, krokodiller, operasangere og andre fantasiuhyrer, kan man på sirkus oppleve russere og sigøynere utkledd som klovner. Men det er altså bare en rolle de spiller.
Dette er en viktig ting å huske på, og noe man alltid må ha klart for seg i møte med klovner. Denne innsikten alene er selvfølgelig ikke nok til fullstendig å fjerne klovneskrekk – dertil er en klovn dessverre altfor skummel når man plutselig har en like i nærheten – men vissheten om at den ikke finnes på ordentlig, er et av de verktøy vi  har til rådighet, og vi skal i det følgende lære hvordan dette kan anvendes i kombinasjon med selvhypnotiske teknikker.

Les videre →

Flyktig moro

By Publisert i alle primord, wiktaktia Legg igjen en kommentar

Etter en rask sjekk på Wikipedia for å se hva det der står om kleskoder for bryllup, har rediktoratet i dag gleden av å videreformidle en usedvanlig smidig og fin formulering.

Vi siterer:

«Bryllupsgjester skal ikke heller bære sorgantrekk, for også ved sorg skal gleden dominere, om enn bare kortvarig, under bryllupet.»

Ja, absolutt. Selv om det for mindre berusede gjester bør synes opplagt at det ved ekteskapsinngåelsen legges til rette for en langvarig sorg eller to, behøver man jo ikke la det ødelegge festen. Hverdagen kommer tidsnok, og vil utvilsomt by på andre og nesten like gode anledninger til å bære sorgantrekket.

kontinental sorgekjole 1901

Chic’e sørgekjoler, Wien ca. 1901

Folk får barn: Reproduktiv ABC for rasjonelle

By Publisert i alle primord, wiktaktia Legg igjen en kommentar

I forbindelse med at visse i rediktoratets bekjentskapskrets forholdsvis nylig har ligget, unnskyld, lagt seg til avkom for annen gang, og dessuten i utgangspunktet lenge har vært åpne om at de på prinsipiell basis går sin egen og menneskehetens fremtid temmelig pessimistisk i møte, har kritiske, og ikke overraskende, barnløse røster selvfølgelig sjofelt nok forsøkt å konfrontere de nybakte foreldre med det tilsynelatende paradoksale i kombinasjonen av en grunnleggende mangel på fremtidstro, og tross dette faktisk allikevel velge å produsere nye barn, som jo vil måtte leve i denne på forhånd antatt lite hyggelige fremtiden.

Vi føler at vi har et visst relevant erfaringsgrunnlag, og kan med en gang slå fast at dette egentlig, mer enn å være et egentlig paradoks, handler om forventningene, som blir noe urealistiske når man insisterer på å betrakte fenomenet med den typen strengt logiske briller. I det følgende vil vi derfor forsøke å klargjøre hvorledes dette med avl og oppdrett egentlig henger sammen. Og det har ikke mye med rasjonelt fjøsstell å gjøre, det er sikkert.

solsikke«Hvor udgangspunktet er galest,» osv. Det vil i utgangspunktet aldri passe veldig godt for det vestlige, moderne mennesket å få barn. Det er det ikke tid eller økonomi til, og det har i grunnen ikke passet veldig godt på flere generasjoner.

Les videre →

Diktatur

By Publisert i alle primord, skrivesperre, wiktaktia 1 kommentar

Diktatur; en dikters, evt. oppdikters tastatur.

Eksempel:
Kommentariatets d., det tastatur kommentariatet benytter til sine analyser.

kd logo 1 trans 276x32.jpg

D. leveres ofte, i likhet med tradisjonelle, mekaniske diktemaskiner med en sk. skrivesperre som kan aktiveres ved behov. Dette som et hjelpemiddel for brukere som sliter med overskriving.

Hverdagshypnose for pinlig berørte

By Publisert i alle primord, kursus, wiktaktia 1 kommentar

K U R S U S

diktakt har av ulike årsaker ikke blitt oppdatert med nytt materiale siden sist vinter, men nå syntes rediktoratet at det var på tide å i det minste by på en reprise på noe gammelt som enda ikke er skjemt.

Derfor har vi vært på den mørke baksiden av månearkivet fra fortiden og fisket frem, og fjærlett omarbeidet en leksjon fra vår gamle serie med hypnosekurs, tidligere publisert på en annen, fordums nettside av oss, og i denne leksjonen lærer vi leserne å hypnotisere omgivelsene til å la en slippe unna med forskjellige ting som ellers lett ville ha medført konsekvenser; såkalt hverdagshypnose for pinlig berørte – eller «for folk som oppdages på feil sted med buksene dårlig kneppet og i trekkspillfasong et sted nedenfor knærne», om man vil.

pinlig berørt mus

– Me …? Illustrasjon: Ub Iwerks

Hypnose, leksjon I. Hverdagshypnose for pinlig berørte.

Nesten alle har vi en eller annen gang vært vitne til eller selv blitt utsatt for hypnose. Som kjent benytter en hypnotisør seg – i tillegg til et intenst blikk og ditto mimikk – av suggererende bevegelser, ofte utført med en såkalt pendel, men like gjerne med kun hender og fingre som verktøy i den hypnotiske trances tjeneste. De suggererende bevegelsene ledsages videre av hypnotisørens monotone repetisjon av et hypnosemantra, alternativt en hypnotisk instruksjon – også kalt programmering.
Programmering medfører at objektet senere vil utføre handlingen som er instruert under den hypnotiske seansen. Objektet vil under utførelsen av den instruerte handlingen oppleve at han eller hun selv initierer og gjennomfører dette som en spontan og fri viljeshandling, og er overhodet ikke klar over at handlingen på forhånd er effektivt programmert ved hjelp av hypnose.

Et svært populært virkemiddel innen hypnosefaget er det kjente sovemantraet. Hypnotisøren svinger pendelen eller hånden frem og tilbake i en rolig, taktfast bue foran objektets ansikt mens han messer fram et sovemantra. Dette lyder f.eks. ganske enkelt: «Se meg inn i øynene. Du er søvnig. Du vil sove. Se meg inn i øynene. Du er søvnig. Du vil sove.», eller noe i den retning. Dersom hypnosen lykkes, sovner objektet etter svært kort tid.

pendel

Hvor ofte har De ikke, kjære leser, befunnet Dem i en pinlig, kanskje rett ut sagt kompromitterende situasjon – tatt på fersk gjerning i kakeboksen, så og si – hvor De skulle ønske at De kunne hypnotisere vedkommende vitne eller autoritetsperson som er blitt oppmerksom på Deres karakterbrist? Hypnotisere, slik at De i det minste kunne komme Dem unna litt svint, og i beste fall for all ettertid unngå å behøve å stilles til ansvar?

Etter å ha tatt vårt hypnosekurs kan De!

Les videre →

Sidelys!

By Publisert i alle primord, kursus, langdrygt, visuelt, wiktaktia Legg igjen en kommentar

E S S A Y | F A G

Quotation-Marks-Close-Payroll-SolutionsPosisjoner i sikte!

Splitte mine DMX– og ArtNet-signabler! Skjøt mine beste strømskjøtekabler!
Her skal vi jaggu  – fra begge sider – ha fire dybder med lave profiler
vinkelrett inn her så spellera lider og rasler med sabler – de rett ut fortviler;
jo bedre de ser ut ved lysprøvetider, jo verre det rabler – og større jeg smiler!

  – lyrisk høystemt lyssetter

sidelys

▪ 1194989234414508160led_rectangular_h_green.svg.thumb  001 ▪ Primolog

Sidelys er et nobelt og løfterikt ord

Herværende førsteoppdikter, rediktør, utskrevet diktator mm. bedriver disse oppdiktaktene, og hva som nå ellers skjer rundt her, primært som en uavvergelig følge av hvordan dette hodet fra naturens side opererer når det ikke tvinges til noe annet, eller ingen ser det. En ren «hobby», eller tvangslidelse på godt og ærlig norsk.

Men når det kommer til mer nesten ordentlig arbeid (vi snakker fremdeles om ting langt inne i den relativt suspekte kunst– og kultursektoren her, så visse forbehold må tas mht. dette med ordentlig arbeid) – eller i hvert fall aktivitet som det i stor grad betales honorar for, og hvor det dessuten etableres visse eksterne forventninger til pålitelighet og lojalitet til prosjektet så lenge det pågår – er det, som noen av diktakts lesere vet, scenelyssetting som er aktiviteten; altså lyssetting av teater, dans, konserter mm. – det meste som kan forekomme på en scene hvis vaktmesteren ikke følger ordentlig med. Og i denne fasen av livet: nesten utelukkende på prosjekter i ganske liten målestokk – eller i hvert fall lokalt basert, ofte knyttet til kommunalt og privat barne– og ungdomsarbeid og den ikke-kommersielle kultursektoren generelt, hvori opptatt kulturskolene i et par andre kommuner i distriktet, i tillegg til min egen hjemkommune.

Og det er fra dette stå– eller sittestedet – typisk bak spakene på lysbordet på en teknisk ganske liten og enkel produksjon, kanskje litt, eller kanskje langt uti avantgarden – eller ikke, men derimot med de mest naturlige avantgardistene av alle; unga, i hovedrollene – og uansett ganske ofte med litt for lite av alt, bortsett fra det som teller; fryd og forventning, prestasjonsangst, premiérenerver og dugnadsånd – at jeg fremfører denne langsangvinske hyllest til sidelys.

Les videre →

Skrivesperre

By Publisert i alle primord, skrivesperre, wiktaktia 3 kommentarer

Skrivesperre; tastaturlås. Mekanisk, elektrisk eller logisk sperre som låser eller  begrenser funksjonaliteten til mekaniske skrive–, dikte– og datamaskintastatur, samt berøringsskjerm-baserte diktatur.

S. er ment som et hjelpemiddel for forfattere, journalister og andre som trenger å redusere ukentlig skrivetid pga. ulike negative effekter av overskriving.

I dag er slike systemer standard på de fleste vanlige typer skriveenheter, og alle betegnes generelt som s., men opprinnelig var s. kun å få som ekstrautstyr til den tyske, mekaniske diktemaskinen Olympia SM9, fra og med 1966-modellen og videre fremover, så lenge produktserien eksisterte.

Det hersker i vår tid en utbredt misoppfattelse, og følgelig begrepsforvirring vedr. s.; det påstås ofte som en unnskyldning av folk som enten ikke har noe interessant å si/ skrive, eller bare ikke klarer å formulere hva (NB! ikke-verifiserbart) interessant de måtte mene å egentlig ha å si, at de lider av s., som om s. nærmest var en  ukontrollerbar kraft som holdt dem fra å skrive hva de vil.

Se artikkel på diktakt: Skrivesperrenytt (1)

Dette medfører selvfølgelig ikke riktighet. Vi har ytringsfrihet, og den gjelder for alle.

Men et tips til dem det gjelder, er selvfølgelig å sjekke om kanskje skrivesperren på maskinen deres er aktivert ved et uhell. Dét, og kontrollere at støpselet er satt inn i en fungerende stikkontakt, dersom maskinen går på strøm.

 

Gul kamfer

By Publisert i alle primord, langdrygt, wiktaktia Legg igjen en kommentar

E S S A Y

(Klagesang, aldersbestemt klasse 50+ m/ forbehold)

kamfen mol

Det omfattende, mildt sagt forkastelige fysiske og mentale forfall vi i mer nøytrale vendinger kaller å eldes – og strengt talt mener jeg at denne anklagen også må gjelde for hele det i overkant morbide konseptet kalt tid – er en ren og skjær, sjofel svindel. En forferdelig dårlig spøk er det, og slett ikke hva man burde kunne forvente av tilværelsen anno 2017. Fornem konjakk eldes. Utsøkt treskurd eldes. Eldes er bra. Men folk? Folk eldes da for pokker ikke, folk blir bare sjuke og dauer til slutt av for mye tid, det er det folk gjør. Det kan drøye ut, heter å bli gammel, men er ikke det samme som å eldes, som høres fint ut. Gammel høres bare ut som fornavnet til gammel og skjemt.

Nøyaktig hvor skjemt eller sjuke folk kan bli før de er ferdig med å være gamle og dauer, er for øvrig blant de ting jeg har tenkt å si litt om her. Når de allerede misvisende nøytrale vendinger så skal forsøke å gi tid og menneskelig forfall et slags ytterligere falskt anstrøk av en viss anstendighet der det egentlig bare finnes elendighet, føyer man pinadø gjerne til floskelen «med verdighet» også. Eldes med verdighet, forstår du. Hipp hurra.

Jeg skriver i det følgende så langt jeg orker om dette begredelige temaet – mens jeg fremdeles er i stand til å skrive, og før jeg sikkert tvinges av kroppen til å ta tidlig kvelden på grunn av Kolsheimers sykdom og skriveprolaps, og hva det nå ellers er kroppen får når man bare blir gammel og skjemt nok, og hodet derfor også plutselig gjenoppdager både selvbedragets edle kunst og forlengst avsvergede sukker- og terpenoidvarer.

For ikke før har man kommet såpass langt på livets landevei at man endelig er på et punkt hvor det faktisk føles litt mer naturlig, i hvert fall innen rekkevidde, å greie å dempe de aller mest animerte uttrykkene for ungdom og dumhet som lenge pleide å være karakteristisk for herværende oppdikters personlighet og adferd, så blir man temmelig uforberedt kastet inn i nok en vanskelig omstillingsprosess for å komme à jour med det forvirrende faktum at man plutselig igjen har en kropp, med alt dette kan medføre. Støtt og stadig viser det seg at denne kroppen absolutt skal ha et ord med i laget, gjerne det siste ordet forsåvidt, og aller helst i de mest upraktiske sammenhenger – og like støtt og stadig er jo tydeligvis dette alltid bare for å minne sin beboer på effektive måter om at den ikke er femti lenger, den heller. Og vel så det. Pokker ta. Les videre →